G. C. Rieber & Co. Landbrukstidende s 102, 1930
G. C. Rieber & Co
Vi vil herved henlede opmerksomheten på at der i den senere tid, og især i 1929 -30 har vist sig en sterk tiltagende beskadigelse av geit- og fåreskinn ved skabb og fnatsyke.
Sykdommen forekom på Vestlandet allerede for 56-60 år siden og da rett hyppig, men ved rasjonell kamp mot ondet ved offentlig ansatte "fårevaskere" vant man dengang bukt med den. Disse "fårevaskere" reiste rundt på gårdene og foretok vaskning av dyrene flere ganger årlig, likesom de påså at stallene holdtes rene.
I lang tid derefter var man så å si fri for sykdommen, men nu har den tatt sig op igjen og med rivende fart har den spredt sig, således nylig også til Nordland, hvor den ikke tidligere eksisterte.
Av den samlede produksjon av fåreskinn regner vi at næsten en tredjedel er beskadiget ved denne skabb eller fnat. Beskadigelsen svarer vanligvis til fra 25 -75 pct. av skinnenes verdi, men der forekommer også skinn av geitekidd der viser like til 50 fnatsår eller skabbsår, slike skinn er helt verdiløse. Efter dette vil man forstå hvilket stort nasjonaløkonomisk tap det her gjelder. Men tapet innskrenker sig ikke til bare den reduserte skinnverdi: Et dyr som er plaget av skabb eller fnat vantrives alltid mere eller mindre, gir ved slaktning mindre kjøttvekt og for fårenes vedkommende også mindre ull. Det er derfor av den aller største betydning at man overalt optar kampen mot sykdommen. Vi vil henstille til alle interesserte å delta i dette samfundsnyttige arbeide. Det gjelder å sørge for
1) at alle får og lam, geit og bukk og kidd vaskes omhyggelig hver høst og hver vår med kreaturvask eller annet av dyrlæge anbefalet middel. Fremfor alt må dette gjøres før dyrene slippes ut om våren, helst 2 ganger med 14 dages mellemrum. Vaskningen må foretas på alle gårder i grenden. Hvis man på en gård undlater det, vil dyrene fra denne smitte de vaskede dyr når de kommer i fellesbeitet.
2) at stallene vaskes og kalkes.
Dødklippede fåreskinn. Vi benytter anledningen til å nevne det beklagelige forhold at bøndene i enkelte distrikter til sin egen skade bruker å klippe slaktefårene ikke før men efter slaktningen. Derved beskadiges skinnene meget lett ved saksen. Dette er grunnen til at "dødklipte" skinn betales vesentlig lavere enn andre. Ullen blir også ringere ved denne metode og betales også lavere enn såkalt levende ull. Klipp derfor fårene i levende live.
Det er bøndene som lider skaden og bøndene som høster fordelen ved riktig behandling av varene. Dette forhold skjules ofte derved at varene selges til "gjennemsnittspris", og da ser det ut som om tapet ved beskadigelsen bæres av kjøperne, men det er ikke. tilfellet, det blir produsenten som grunnet slett behandling får for liten gjennemsnittspris for sin vare. Så lav som produktene nu står i pris synes det dobbelt nødvendig at der gjøres hvad gjøres kan for å forbedre prisene på alle landsprodukter.