N. B. Herolfsen. Landbrukstidende s114, 1936
N. B. Herolfsen
Jeg har med interesse lest Engdals artikkel i Landbrukstidende og statskonsulentens kritikk. Det later til at herrene ikke er helt enig. Hvis Engdals artikkel var bygget på egne avls- og foringsforsøk, vilde den hatt betydning for saueiere og opdrettere, men det er hans artikkel ikke, så den har liten eller ingen praktisk betydning for oss. Jeg hadde ventet, at når bestyreren av statens saueavlsgård behandlet ovenstående emne at han da fremkom med beviser for hvad han skriver, men beviser mangler helt. Det er kun løse påstande.
Jeg får inntrykk av at Engdal holder på små sauer og da fortrinsvis sjeviot. Men når de praktiske engelskmenn holder både store og små saueraser, kan vi vel gå ut fra at begge har sin berettigelse. Jeg tror saken er ganske enkel. De små sauer passer i kystdistriktene og på høifjellet og i ulendt terreng, de stor sauer på rike, lettilgjengelige beiter og på kulturbeiter. Hvorfor fremkommer ikke Engdal med beviser for sin påstand at små sauer er så meget fordelaktigere enn store. Det er resultatet av nøiaktige avls- og foringsforsøk sauholderen og opdretteren, kan forlange av en statens saueavlsstasjon. Disse resultater mangler helt i Engdals artikkel.
Jeg får inntrykk av at Engdal mener at vi sauopdrettere skal eksperimentere med kryssingsforsøk, men det er da vel statens saueavlsstasjoner som skal eksperimentere og fremkomme med resultatene av sine forsøk. Makter stasjonene ikke det, så har de heller ingen berettigelse. Engdal henstiller til oss saueholdere å gjøre kryssingsforsøk med små og store saueraser. Men jeg vil henstille til Edøy saueavlsstasjon selv å gjøre forsøkene og så fremkomme med resultatene. Det tror jeg er den riktige vei å gå, og til dette får staten skaffe midler for det er vel det saueavlsgården mangler.
Trondheim 22-3-1936.
N. B. Herlofson