Prof. H. F. Wirstad. Landbrukstidende nr. 16. Sidene 122-124, 1941
Bedre føre var enn etter snar!
H. F. Wirstad. Professor Norges veterinærhøgskole
Med vårsola kommer det alltid et visst drag av lettelse over bygda. - Gamle ting som har vært dekket av snøen stikker fram og minner deg om noe fra høsten. Det likesom rusker opp noen hver. Plutselig er det så mye som skal gjøres. Gode forsetter som har vært godt gjemt i ovnsvarmen, dukker fram og gir deg en snert av dårlig samvittighet.
En ubestemmelig trang får deg til å se deg om på garden. Fjøs, stall og låve blir likesom annerledes når sola titter inn gjennom vinduene og avslører all skrøpeligheten. Kingelvev, møkk og dårlig treverk har for det meste fått skjøtte seg selv, og borte i føllbingen har det vært mest uråd å se. Ja, om det så er dyrene selv, har du ikke sett mer enn høyst nødvendig på dem heller. Mørkt og slitsomt har det vært i hele vinter, vanskelig med for og mye annet filleri også. Men med vårsola oppdager du at den tallegrisen av en åring med store møkkaker nedover lårene rett og slett er en skamplett på garden. Den går der med skakke, forvokste høver, sur i kråka og storvommet. Av og til prøver den et kåtsprang som for å understreke usseldommen tross alt ikke har knekket livsmotet helt. Lusete er den også, gnukker og klør seg over alt. Best å få den inn igjen før folk får sett elendigheta. – Å jo, samvittigheten er enda ikke helt borte, men stygt var det, og vårsola lyser klarere og klarere dag for dag.
Det går ikke an å drøye lenger nå, og så må du til enten du vil eller ikke. Skrape børste, såpe og vann gjør underverker i løpet av et par timers tid, og du fryder deg over godt arbeid og får en eiendommelig tilfreds sinnsstemning. Men lusa må vekk. Veterinæren rådspørres, og du får beskjed om at både Brona og Svarten også er lusete. Med ett går det opp for deg hvorfor det har vært så vanskelig å få "hold" på dem i vinter Det blir et svare arbeid, for det nytter ikke bare å lusevaske dyra. Stallen må også rengjøres, sopes, vaskes, hvittes og flikkes, og du ergrer deg over at du ikke satte inn et dobbeltvindu eller to til så du kunne se i krokene. Med ett streifer det deg kanskje at det i grunnen ikke var så rart at det gikk galt med føllhoppa di i fjor. Det skal sannelig hell til, hvis ikke både mor og føll stryker med av skitten.
Ja, slik går det kan hende mange. Det er ansvarsfullt å ha dyr. Det krever både omtanke og arbeid. Nå er det snart den tid føllingen begynner. Det gjelder om å være ute i tide og få gjort alt i stand til nykomlingen. I år mer enn ellers må en dra omsorg for dyra.
Føllhoppa trenger stell nå. Den må holdes ren, pusses og fôres så allsidig som mulig. Ta heller en liten ekstra rasjon godt, grønt høy til henne, for i høyet er det salter og mineraler som både mor og barn trenger så sårt etter den lange mørke vinteren. Er ikke hoppa helt i orden, er den dvask og noe sturen, skriv det da ikke på drektighetskontoen, men få tak i veterinæren. Hoppa skal være frisk den, opplagt til arbeid helt til siste dagen er det riktig. Det er så mange ting som kan rådes bot på med fôring og stell. Selv om det kanskje er i siste liten, kan mangt og meget enda rettes på.
Pass på at føllbingen er rommelig og ren og godt halmstrødd. Har det vært følldødelighet i stallen, bør hoppa helst føde et annet sted, eller også ute på grasvollen hvis været tillater det. Vask halen og bakparten godt ren før fødselen inntrer, og påse at hoppa ikke får løst liv den siste tiden. Det unngås best ved å gi godt høy. Det har kanskje knepet med foringa i vinter, bøt da på det ved å gi tilskudd av tran og mineralnæring, men begynn i tide.
Hoppa pleier som regel å føde hurtig. Det hele er over i løpet av noen minutter eller høyst en halv time. Drar det lenger ut, eller hoppa blir meget urolig, da er det noe galt på ferde. Forsøk ikke selv, la heller ikke velmenende naboer klusse med dyret ditt, men hent øyeblikkelig veterinær for det står som regel om livet. Den beste hjelp er alltid den billigste.
Blir det kluss med etterbyrden, må den også avløses. Men vit at hele børen er et stort sår, så den minste urenslighet fører til barselfeber. Få den avløst av veterinær så fort råd er, før forfangenhet og børbetennelse ødelegger dyret ditt. Desinfiser føllets navlestreng med jod umiddelbart etter fødselen, men gjør det riktig! Prøv ikke på å "navle" føllet uten at du er sikker på å kunne gjøre det rett. Gjennom navlestrengen får føllet føllsjuke. Feilaktig navling" er derfor langt farligere enn ingen. Har det vært føllsjuke på gården, tilkall veterinær med en gang og få føllet serumbehandlet.
Viser føllet seg svakt, kan det ikke reise seg, vil det ikke patte, eller skyter det rygg, få tak i veterinæren hurtigst mulig. Han kan i mange høve redde føllet ditt. Infeksjon og mangelsjuker (mangel på mineraler, vitaminer ete.) bærer ansvaret for det, men vitenskapen har klarlagt så meget av dette, og det gis redning for meget, bare hjelpen kommer tidsnok.
Lys, luft og renslighet er ting som du selv rår for, og som er like nødvendig for dyr som for mennesker. Er det svakhet og sjukdom, nytt da de råd du får av din veterinær, den eneste sakkyndige på området. Kluss aldri selv, det blir for dyrt. Det gamle ordtøkke "Hurtig hjelp er dobbelt hjelp", har ingen bedre berettigelse enn hvor det gjelder følling og nyfødte føll.