O. Th. Engdal. Landbrukstidende s127, 1936
O. Th. Engdal
Hr. tannlæge Herlofson mener at det har "liten eller ingen betydning" å skrive om fagspørsmål når de ikke kan dokumenteres med forsøk. Visstnøk vilde dette være best; men egne og andres praktiske erfaringer pleier man heller ikke slå vrak på, og logiske slutninger fra forsøk og fra erfaringer kan også gjøre sin nytte. Dessuten synes det ofte påkrevet på forhånd å skrive om opgaver som trenger klargjøring ved forsøk. Hr. Herlofson skriver som om han er av en annen opfatning.
De logiske eller teoretiske slutninger om lønnsomheten av stor og små sau var bygget på de forsøksmessige kjensgjerninger om forbruk og vedlikeholds- og produksjonsfôr, og fordelene ved en rasjonell halvblodsavl var bygget delvis på forsøk og delvis på praktiske erfaringer fra de "praktiske engelskmenn". Dessuten hadde jeg selv erfaring fra den innkjøpte halfbreed-ver "Purwes", som altså var lam efter cheviot sau (småsau) og stor ver (border-Leicester). Denne "Purwes" vil gå igjen, fordi den hadde en slaktvekt av 77 kg., noe som ikke jeg vet om er nådd av noen ver her i landet, selv om moren har vært av storsauslag. Kunsten å få store lam selv efter småvorne sauer, er en meget utbredt kjensgjerning i andre land. Den er heller ikke ukjent her i landet, selv om der ikke foreligger forsøksresultater. Herlofson får undskylde, at jeg har fordristet mig til å nevne dette for ham og andre saueopdrettere i fremskridtslandet Norge.
Hr. Herlofson vil ha saueavlsgårdene til å gjøre forsøk, og dette er riktig. Hittil har de hatt for små midler hertil og bare produsert racerene avlsdyr, som vi riktignok ennu har altfor lite av i landet; men nu er dette arbeide også optatt av så mange private opdrettere - hvorav hr. Herlofson er en av de fremste - at vi holder på å få så pas meget racerent sauemateriell at forsøk kan gjøres over de opgaver som hr. H. nevner. Tiden er altså inne, og det vil bli av stor nytte for de private raceavlere, at de kan peke på norske forsøk som viser fordelene ved en rasjonell halvblodsavl og ved å få store lam efter småvorne lamsauer m.v.
Når alt kommer til alt, så vil kanskje skrivingen likevel få noen betydning.
Jeg presenterer også idag et billede av ovennevnte "Purwes", denne gang i snaukløpt og slakteferdig stand. Som man ser noe nær en idealform for stor kjøttsau.
Statens saueavlsgård, Edøy.
O. Th. Engdahl