O. L. Bærøe, driftsleder ved Norges landbrukshøiskole. Landbrukstidende s13, 1939
O. L. Bærøe, driftsleder ved Norges landbrukshøiskole
I Aftenpostens "Vårt landbruk" skriver driftsleder ved Norges landbrukshøiskole 0. L. Bærøe følgende:
Det er ikke stor sauflokken vi har her på Høiskolens gårdsbruk, oftest bare 15-20 dyr. Om sommeren er det jo flere, når lammene kommer til. Vi har nettop gjort op endel tall for kroppsvekt og ull, og det er disse vi gjengir nedenfor:
Ialt hadde vi høsten 1937 4 søier, 2 1/2 år gamle og 8 gimrer. Alle de eldre søiene var slaktet. Av de 4 søiene fikk våren 1938 3 tvillinger, mens 1 bare hadde 1 lam. Av de 8 gimrer fikk 1 tvillinger, 6 fikk 1 lam hver, og 1 gimmer fikk ikke noe lam. 1 lam døde straks efter fødselen. Når hensyn tas til at alle var unge dyr, var resultatet noenlunde tilfredsstillende.
Sauene blev sluppet på beite 14. mai og satt inn igjen 28. oktober. Gjennemsnittsvekten på søiene var ved slippingen 75,4 kg., ved innsettingen 79,4. Svingningene i vekttallene var om våren fra 61 til 91 kg., om høsten fra 71 til 88 kg. Ullutbyttet var for året - klipping vår og høst 1938 gjennemsnitt 1,6 kg. Minst 3,7 høist 5,8 kg.
Våren 1938 hadde vi dessuten 6 gimrer (lam, født 1937). Deres vekt var ved slippingen igjennemsnitt 60 kg. (minst 53, høist 5). Ved innsettingen veide de i gjennemsnitt 78 kg. (minst 72, høist 86 kg.).
De gav i de to klippinger vår og høst 1938 4,7 kg. ull i gjennemsnitt (minst 4,1, høist 15,5 kg.).
De 14 lammene veide ved slippingen 15,9 kg. i gjennemsnitt (minst 12, høist 20 kg.). Om høsten ved innsettingen var gjennemsnittsvekten 47,6 kg. (minst 4l, høist 53 kg.). Det var da forøvrig ikke 14, men 13 lam, idet et værlam døde først i oktober avgift. Det var forresten det største av alle lammene, med en lev.vekt 26. septbr. på 55 kg.
De fleste av lammene blev solgt høsten 1938. Vi har igjen bare 4 søielam. De gav i gjennemsnitt 2,3 kg. ull.
Gamleværen, født i Sverige i 1932 ("Hadar" innført av tannlæge Herlofson), veide ved slippingen 130 kg., ved innsettingen 149 kg. Den gav 5,2 kg. ull. En risbittvær - altså født 1937 - veide ved slippingen 66 kg., ved innsettingen 101 kg. Den gav i 1938 6,6 kg. ull.
Av våre regnskaper over saueholdet viser det sig alltid at tilveksten på lammene om vinteren er liten. Det synes ikke å være lett å få på dem mere enn 12-14 kg. i de vel 6 måneder de fores inne. En vinter satte vi dem på sterkere foring enn vanlig, og da øket de også noe mere, i gjennemsnitt 16,3 kg. for 8 lam, men noe større som voksne blev de ikke for det. Det synes derfor ikke å være noen grunn til å søke å presse frem lammene til en stor vårvekst, de tar vekten igjen om sommeren også de som har vært foret mere vanlig, men noe rart er det i grunnen dette at mens lammene i de 6, eller vel 6 vintermåneder bare vokser 12-14 kg. i gjennemsnitt, så vokser de i de følgende sommermåneder minst like så meget eller mere. Ellers er det jo almindelig at tilveksten heller avtar enn øker op mot voksen alder.
Med hensyn til foringen i den tiden sauene står inne, så gikk det vinteren 1937-38 med 0,79 forenhet pr. dyr og dag, det er helst noe under det næringsbehov som opgis for så stor sau, når en tar i betraktning at så mange var drektige. Vinterforet pr. :sau er som regel dette: 1,0 kg. høi, 3 kg. kålrot og 50 gr. sildmel. Og så litt tillegg efter lammingen. Årsforet fordeler sig slik: Stråfor 25,6 pst., saftig for 12,9 pst., beite 52,1 pst. og kraftfor 9,1 pst.
Men med lønnsomheten er det ikke bra. I regnskapet har ikke sauene klart å betale mere enn 7,7 øre for forenheten. Men da er selvsagt også beitet regnet med. Kunde vi undlate å regne betaling for beltet, vilde det hjemmeavlede foret være betalt med litt over 18 øre forenheten. Og det er vel også slik en ofte må regne, skal en få et rimelig utbytte, eller i det hele tatt få noe til overs.
Ellers har vi hatt et forholdsvis stor tillegg av livdyr de siste par år. Det har nok for en del skylden i det dårlige resultat. Vi hadde bare 19 søier våren 1937, og det gav lite lam til salg i regnskapsåret, når vi øket besetningen slik som vi gjorde. For vi holder lave takster på alle dyr i regnskapet.