Redaksjon. Landbrukstidende s 169, 1933

Arbeidslønnen i jordbruket 1932-1933

 

Redaksjon. Landbrukstidende

I siste Meddelelse fra Statistisk Centralbyrå er arbeidslønnen i jordbruket behandlet.

Opgaver over arbeidslønnen i jordbruket innhentes ved spørreskjemaer som sendes ut til 4 gårdbrukere i hvert herred. Der er for dette driftsår kommet inn i alt 1879 opgaver. Der er en gjennemsnittlig nedgang i lønningene siste år på 6 pct. både for menn og kvinner. Nedgangen gjør sig gjeldende over hele landet og for alle lønnsformer.

Sammenlignet med året 1920-21, da arbeidslønnen i jordbruket var høiest, er der en nedgang på 68 pct. for menn og 60 pct. for kvinner.

I forhold til lønningene i 1915-16 utgjorde lønningene i 1932-33 særskilt for menn og kvinner (1915-16 = 100):

 

Menn. Kvinner.
Tjenere, årslønn 109 150
Fjøsrøktere, årslønn 112 165
Daglønn i sommerhalvåret på:
--arbeidsgivers kost, gj.snitt 109 135
--egen kost, gjennemsnitt 111 128

Sett i forhold til 1915-16 er lønningene nu således relativt adskillig bedre for kvinnene enn for mennene.

Årslønnen for tjenestegutter var i 1915-16 391 kr. og kulminerte i 1920-21 med 1355 kr. 1 1932-33 var den gjennemsnittlig 428 kr., 6 pct. nedgang fra foregående år og 9 pct. høiere enn i 1915-16. Opgavene over tjenesteguttenes lønn skal egentlig bare gjelde tjenere på full lønn, men i mange distrikter er der så få slike at opgavene mest gjelder yngre og mindre øvede folk. Dette forhold gjør sig mest gjeldende i kystdistriktene på Vestlandet og i Trøndelagen, og her er da gjennemsnittslønnen lavest, i Møre således 356 kr., mens den gjennemsnittlige årslønn i østlandsfylkene er omkring 450 kr. Årslønnen for tjenestegutter viser siste år størst nedgang i Troms, 12,6 pct., og i Vestfold, 10.6 pct.; minst er nedgangen i Hordaland og Nord-Trøndelag, 0,7 og 1,7 pct.

Årslønnen for tjenestejenter var i 1915-16 202 kr., kulminerte i 1920-21 med 703 kr. og var i 1932-33 gjennemsnittlig 304 kr., 5 pct. nedgang fra foregående år og 50 pct. høiere enn i 1915-16. Tjenestejentenes lønninger er forholdsvis lavest i Trøndelag og Nord-Norge, høiest på østlandet. For tjenestejenter er lønnsnedgangen siste år størst i Vestfold, 9.4 pct., og i Rogaland, 8.6 pct., minst i Hordaland og Finnmark, 1,0 og 1.7 pct.

Årslønnen for fjøsrøktere var i 1932-33 gjennemsnittlig kr. 565 for menn og kr. 410 for kvinner, en nedgang fra foregående år på henholdsvis 7 og 6 pct.

Den gjennemsnittlige daglønn for onnearbeide i sommerhalvåret var i 1932-33 for menn på arbeidsgiverens kost kr. 2.79 i våronnen, kr. 3.18 i slåttonnen og kr. 2.77 i skuronnen; på egen kost henholdsvis kr. 4.03, 4.40 og 4.04. For kvinner i våronnen kr. 1.80, i slåtten kr. 2.00 og i skuren kr. 1.89 på arbeidsgiverens kost mot henholdsvis kr. 2.75, 2.94 og 2.85 på egen kost, en nedgang fra foregående år på 6-7 pct.

For håndverkere ligger daglønnen adskillig høiere enn for gårdsarbeide; for murere var således daglønnen i sommerhalvåret kr. 4.27 på arbeidsgiverens kost, kr. 5.60 på egen kost og for tømmermenn henholdsvis kr. 4.48 og 5.88.

Daglønnen i sommerhalvåret er forholdsvis lavest på Oplandene og i Trøndelag, mens fylkene fra Aust-Agder til Hordaland og fylkene i Nord-Norge har relativt høi daglønn i sommertiden.

Skogsarbeide. Den gjennemsnittlige daglønn for skogsarbeide på egen kost i vintertiden var i 1932-33 kr. 3.87, 6 pct. nedgang fra foregående år. For skogskjøring (hest og mann) var daglønnen i 1932-33 kr. 6.57 mot kr. 6.88 foregående år. Hugstprisen pr. M3 gikk ned fra kr. 1.65 til kr. 1.56 og for favnevedhugst fra kr. 4.60 til kr. 4.27 pr. favn (opgavene gjelder vinterhalvåret).

Kostdagsverdien. Den verdi man tillegger kost og hus vil fremgå ved å sammenholde opgavene over den lønn som betales for arbeide på egen kost og for arbeide på arbeidsgiverens kost. For de lønnskategorier for hvilke man har slike opgaver, varierer kostdagsverdien for menn i 1932-33 mellem kr. 1.19 og 1.40 mot kr. 1.2-1.45 i 1931-32 og for kvinner i 1932-33 mellem kr.0.90 og 0.96 mot kr. 0.97-1.03 foregående år. Kostdagsverdien ligger høiest i .Akershus, lavest i Trøndelag og NordNorge.