Mjøndalens Forenede Industrier, Landbrukstidende nr 37-38, 1944. S 169-170
Mjøndalens Forenede Industrier
Nedenstående artikkel er tatt etter brosjyren "Pels", utsendt av Mjøndalens Forenede Industrier.
Skinn av sau og lam har hittil blitt brukt til pels bare i liten utstrekning. Det er mest til kjørefrakker, feller og barneposer de har funnet anvendelse. Men det er et stort spørsmål om ikke sau- og lammeskinn skulde kunne bli noen av de viktigste pelsskinnene, hvis det ble gjort tilstrekkelig propaganda for bruken av det, og en begynte å foredle skinnene på samme måte som det gjøres i andre land.
Slik som forholdene etter hvert har utviklet seg, er det klart at det ikke vil være mulig i løpet av de kommende år å importere pelsskinn i den grad som tidligere, og resultatet vil bli at det vil være et stort behov som ikke kan dekkes. Til en viss grad kan kalveskinnene erstatte en del, men en må være klar over at de typer som kalveskinnene kan framstilles i, er nokså begrenset. Det kan ikke bli tale om stort annet enn svarte, brune eller naturelle skinn, og av den grunn vil kåpene bli nokså like. En kan komme til å risikere at det kjøpende publikum vil bli lei av kalv etter hvert, for meget av en ting er aldri av det gode.
Erfaringer fra andre land viser at av lammeskinn kan det produseres mange forskjellige typer som skaper tilstrekkelig variasjon til å holde etterspørselen vedlike eller øke den.
Aller først måtte produsentene av råvaren bli så interessert at de leverte skinn som egner seg for pels. Langulne skinn er jo utmerket, men de færreste slakter dyrene uten å klippe dem, så det er bare et fåtall som kommer på markedet som langulne. Men dersom dyrene fikk gå en fjorten dager til tre uker ette klippingen, vilde meget være vunnet, for da vilde ulla ha vokset såpass meget at skinnene vilde kunne være fullt brukbare til å framstille pelsskinn av. Ulla er da omtrent 2-4 em lang og er tilstrekkelig til å framstille slike kjente pelstyper som buenos, bonegos og embros.
Erfaringer fra andre land viser at dette ikke er forbundet med så store vanskeligheter at de ikke kan overvinnes. Ungarn f. eks. har en sauebestand som i størrelse svarer omtrent til vår. Her ble det etter hvert et meget viktig spørsmål om hva som kunde gjøres for å støtte og hjelpe saueavlen, da konkurransen fra den billige oversjøiske ulla ble sterkere og sterkere. Etter hvert fant en ut at den beste løsning var å bruke skinnene i størst mulig grad til pels istedenfor ensidig å tenke på ullproduksjonen. Etter hvert har Ungarn utviklet sin produksjon av lammeskinn til pels, så i dag er resultatet blitt at det står som et av de ledende i Europa. Det framstilles de vanlige typene som embros, bonegos og buenos, og ved siden av disse er det også uteksperimentert nye typer, hvorav særlig panofiks er blitt uhyre populært.
Det skulde ikke være noe i vegen for at vi selv kunde komme like langt. Litt tålmodighet og spesiell interesse for saken skulde hjelpe godt på veg. Vi har mange moderne berederier og dyktige fagfolk som sikkert kan løse den tekniske side av saken. Det gjelder først og fremst å få produsenten til å innse at det lønner seg å produsere mest mulig av ullgrodde skinn. Hvis vi etter hvert kan erstatte vår tidligere store import av pelsskinn ved hjelp av våre egne sau- og lammeskinn, vil store verdier være spart for landet, og det vil ha som naturlig følge at råvaren kan betales bedre.