0. Th. Engdal. Landbrukstidende s 197, 1934
Mange har prist lauvtakingen ifjor. De som tok nok, slapp kjøpe høi ivår, da prisen var 10-11 øre pr. kg. Praksis og forsøk har vist, at et lauvkjerv kan ha samme forverdi som 1 kg. høi og må derfor setes i samme pris.
Også på sauegården lauvhugget vi ifjor bjerk-, rogn- og seljekrat, så det ialt blev noen hundre lauvkjerv. Vi gjorde ymse prøver med dette. Først satte vi prøve på arbeidsmengden. 3 uvante karer tok fatt, og det synte sig snart at disse kunde greie både å hugge og binde optil 150 kjerv om dag hver. Dette må sies å være en meget god prestasjon, da et storhundre (120 kjerv) er ansett som et godt dagsverk fra gammel tid. Det kan nok hende at en del kjerv blev litt for små, særlig av selje. Kjervene kunde godt vært større ifjor, vilde like vel blitt fort gjennemtørre.
Med 194 kjerv blev det gjort foringsprøve til 6 lamsauer i 3 mdr., 77 kjerv bjerk-, 37 selje- og 80 rognelauv. 2-3 kjerv blev hver dag jevnt fordelt i krybbene. Hvert kjerv blev veiet før foringen og de gjenværende stilker efterpå. Det synte sig nu at bjerkekjervene veiet fra 2-3 kg., rognekjervene fra 1,7-3 kg. og seljekjervene fra 1,5-2 kg. Gjennemsnittsvektene var henholdsvis 2,6, 2,3 og 2,0 kg. Seljekjervene var således minst, avdi de hadde de fineste kvister.
Sauene tok alle sorter med stor begjærlighet, de åt hvert eneste lauvblad, alle rognebær og alle tynne stilker. Selv de ullhårede seljefrø blev opspist. Det utrolige hendte, at de åt op inntil og over halvparten av kjervenes vekt, særlig av selje- og rognelauv. Gjennemsnittet blev dog noe mindre; men av alle bjerkekjerv åt de op i gjennemsnitt 1,0 kg., av seljekjervene 0,9 kg. og av rognekjervene 1,04 kg. Hadde seljekjervene vært litt større, vilde også disse gitt 1,0 kg. nyttbart for i gjennemsnitt.
Denne lille prøve har altså stadfestet, at lauvkjervene i gjennemsnitt gir 1 kg. forverdi, når de er almindelig store. Denne formengde er jevngod med 1 kg. godt høi, når begge deler er høstet i rett tid og velberget. I foringstabeller sees 100 kg. lauv med fin kvist (av kjerv) regnet til 36,4 forenheter, og akkurat det samme er tilfellet med blanding av kløver- og timoteihøi.
Det så ut som sauene åt rognelauvet best. Når tallene ikke syner større forskjell, kommer det av at endel av rognelauvet var tatt med for store og grove kvister. Av rognelauv med mindre kvist åt de over halvdelen av vekten.
Lauvet utgjorde knapt tredjedelen av sauenes formengde, og dette må ansees mest høvelig. Det kan hende at det ikke etes så vel op, når man gir større mengder. Mange gir over halv formengde som lauv og somme 2/5 og får enda sauene til å ete det vel.
Med en høipris av 5 øre gir et dagsverk (100-150 kjerv) kr. 5.00-7.50. Lauvtaking skulde således være et lønnsomt arbeide for de mange arbeidsledige hender. Den tørre lauvkvist gir også et høvelig brensel til visse slags bruk. Men den største indirekte fordel er kanskje den at man får forbedret beiter og slåttemark, hvor det er for fullvokset med lauvskogkratt, så sol og lys er utestengt og gjør beitet og høiet næringsfattig.
Tiden for lauvtaking er kommen.
Statens saueavlsgård, Edøy.
0. Th. Engdal