Redaksjon, Landbrukstidende nr 1, 1923. S 1.
Vi er atter ferdig med et aar. Det hensvundne 1922 har i økonomisk henseende vist endnu større nedgang end 1921.
Jobbetidens søte klø er efterfulgt av en svi som føles ganske alvorlig baade av stat, kommune og private.
Den letlivede forvaltning av statens midler har drat sine konsekvenser efter sig langt ned gjennem samfundslagene. Likeledes jobbernes og børsbaronernes yterst letsindige fremfærd ved startning av nye umodne og ulønsomme aktieselskaper og diverse andre slet funderte foretagender.
Bonden - den forsigtige og i bunden saa konservative norske bonde - har ogsaa i mange retninger lat sig suggestere av den almindelige letsindighet i pengeveien. Mange faar nu desværre svi for sin lettroenhet og for sine forsøk paa aa spille pengematadorer og flotte herremænd.
Dette er yterst beklagelig, da bondesamfundet i alle lande er og bør være statens ballast. Begynder denne ballast at forskyte sig faar statsskuten let slagside og da kan det gjelde samfundets livsinteresser.
Ja, mange har nu lært. Men læren er desværre blit kostbar. "Av erfaring blir man klok men ikke rik" -. Men gjort gjerning staar ikke til at endre, og nu gielder det for alle at henge i. Klagemaal hjelper ikke.
Aaret 1922 blev et ganske bra aar for den norske bonde. Ikke overvættes svære avlinger, men gjennemgaaende av god eller ialfald bra kvalitet. Her nordenfjelds saa det til at begynde med ut for at det liksom 1921 skulde bli et grønaar, men paa høstparten rettet veiret sig, saa det blev bra over hele linjen.
Prisen paa produkterne har i aarets løp yderligere glidd nedover skraaplanet. For manges vedkommende er priserne nu naadd langt under produksjonsprisen. Hvorledes det yderligere skal utvikle sig er det jo ikke saa godt aa si. Men man bør maaske indrette sig paa ennu større prisfald.
Samtidig er nesten alt som bonden maa kjøpe ikke meget billigere end før. Nedslaget paa disse kjøpevarer er ialfald forholdsvis langt mindre enn paa salgsvarene.
Bondens fremtid i vort land avhenger av bønderne selv. Hvis bonden vil la sig hundse og jages i baas av de forskjellige politiske partier, er hans skjebne beseglet. Hvis nogen løp hit og andre dit kunde føga utrettes - som svensken sier. Men holler han sammen, fremsetter han sine krav og fremholder sine interesser samlet vil han bli hørt og respektert. Dette er saa greit og liketil, at enhver bonde og jordens bruker skulde forstaa det.
Vi begynder altsaa det nye aaret med en endnu mere samlet opmarch end i det gamle. Det skal alle bønder love hverandre nu i 1922.
0g hermed vil vi si takk for det aar som er gaat i graven.