Hans Bekkevahr. Landbrukstidende (nr1), s1-1940.
Hans Bekkevahr. Redaktør Landbrukstidende
Når vi ser tilbake på året som gikk så er det de siste måneders hendelser som står sterkest skrevet i ens sinn og som også vil prege vårt arbeid i året framover. Måtte bare det intense ønske om fred som bæres av så mange snart bli virkelighet igjen og tapene og lidelsene ikke bli for svære.
Det kom vel med for trønderbonden at året i avlingsmessig henseende kan registreres blant de gode år. En gild høyavling av ekstra god kvalitet, gjennomgående store kornavlinger og rotvekstavlinger vil støtte godt under til å oppveie utgiftene som øker jevnt og sikkert fra år til år. Ja, på enkelte områder har stigningen vært svær, og det er ikke lett å øyne hvordan en skal greie å få den nødvendige økning i produksjonsutbyttet uten at prisene må opp. Heldig er den som i tide har innstillet sin jordbruksdrift på mest mulig selvhjelp i produksjonen, for her virker ikke prisstigningen med den samme tyngde.
Jordbrukets formål framover blir vel i høyere grad enn før å være forsyningskilden for vårt folk, og legges vilkårene herfor til rette, skulle det være muligheter for en enda større produksjon. Det som i første rekke er nødvendig er driftskapital, arbeidshjelp og tilfredsstillende priser på produksjonen. Er en sikker på at siste ledd er i orden, vil både kapital og arbeidskraft finne veien, slik er det ihvertfall i andre næringsgrener, og vil en målet, er det også nødvendig å bruke midlene.
Nå utover blir det å planlegge årets drift og for mange er det kanskje ikke så lett. Først skal året som er forbi gjøres opp, driftsmidlene betales, ja gjeme også for det nye år, for rentene trekker og kreditten knap nok.
En god vei er at en baserer sin drift på mest mulig selvhjelp og egen produksjon, men det er ikke gjort i en fart å foreta en total omlegning og arbeidet må derfor utføres på noe lengere sikt. Det nødvendige grunnlag kan også mangle, arealene kan ofte være for små og en må da gå andre veier.
Heldigvis er besetningene både gode og store, men skal en risikere at disse i kort tid blir sterkt redusert, kan en møte problemer i vår forsyning og den enkeltes økonomiske drift, dersom f. eks. melkproduksjonen må drives uten, nevneverdig tilskudd av innkjøpt for. Det tar sin tid å øke besetningen igjen og har man en god og stor grunnstamme, er det også lettere å kunne drive en tilfredsstillende kjøttproduksjon om det måtte bli nødvendigere enn det ser ut til idag.
Det er derfor viktig at både den enkeltes økonomiske interesse og samfunnets almeninteresse faller sammen.