Albert Eggen og Ingvald Grande, Landbrukstidende nr 1-2 1944. S 1-2

Jordbruket i Trøndelag 1943

Mataukingen må fortsette i det nye år i samme retning som før

 

Angående resultatet på jordbrukets område i Nord-Trøndelag i 1943 og utsiktene for 1944 har landbrukssekretær Albert Eggen, Steinkjer, uttalt følgende:

Våren kom tidlig og pløyingen i de lavere strøk tok til aller sist i mars. Regnværsperioden fra midten av april og utover midten av mai sinket dog våronna en god del, særlig i leirjordstrøkene.

Fra 18. mai og utover ble det godt arbeidsvær så våronna allikevel ble ferdig til vanlig tid. Det var vanskelig om driftsmidlene. Lite gjødsel, utilstrekkelig engfrø og ubetydelig rotvekstfrø. Såkornet var av mindre god kvalitet. Flytende brensel til traktorene var begrenset og det var i minste laget med trekkkraft og mangel på arbeidshjelp.

Med sterkt forsert arbeidstempo - bøndene holdt ofte på om nettene - greide man seg allikevel stort sett bra. Utskrivningen av arbeidshjelp og ved å legge godviljen til greide man allikevel å nå det pålagte åkerareal for fylket, hvilket var over forventning. Bøndene fortjener honnør for den innsats de har ytet gjennom 1943.

Regnværsperioden i vår bevirket mindre god avling, særlig av korn og poteter i leirjordstrøkene, og nordavindsperioden i slutten av juni og begynnelsen av juli satte også vekstene meget tilbake. I første halvdel av august var det også alt for tørt. I midten av august frøs potetgraset i de høyereliggende strøk. Ellers var avlingen meget ujevn med lite kløver i enga.

Det utilstrekkelige forår i 1942 med uvanlig lite eggehvitestoffer og ujevn gjødsling gjorde at årets avling ikke ble så høg som vanlig. Kornavlingen ble under et middelsår og kornet ble ikke fullt modent mange steder. Det ble et godt potetår med lite tørråte., Rotvekster og grønnsaker ble betydelig under middelsår. Det ble en bra beitesommer i fjellet, og en rekke sambeitelag fikk godt resultat av saudriften. Vargen har dog gjort ugagn, særlig i Meråkerfjellene.

Den lange, gode høst i år har muliggjort høstpløying i større grad enn vanlig, og på de fleste steder er det meste av det pålagte unnagjort i høst. Utsiktene for bøndene i Nord-Trøndelag til å greie det pålagte arealkvantum også i 1944 er derfor de aller beste.

Albert Eggen, landbrukssekretær i Nord-Trøndelag

 

Landbrukssekretær Grande uttaler om året i Sør-Trøndelag:

 

Etter produksjonsplanen for 1943 skulle det i fylket være 204,700 dekar åpen åker eller ca. 33 pst. av den dyrkede jord. Av dette areal var forutsatt anvendt til korn og erter 136,500 dekar, til poteter 42,000 dekar og til rotvekster 17,500 dekar. I forhold til det areal åpen åker som fylket nådde i 1942 betegnet dette en samlet øking av åpenåkerarealet med ca. 20,000 dekar, herav for poteter ca. 8000 dekar.

De offisielle tall for det areal åpen åker som fylket nådde i 1943 foreligger ikke enda. En må imidlertid regne med at de vil vise noen svikt i forhold til pålegget som følge av de ekstraordinære vansker som værforhold m. v. medførte. Forholdene tatt i betraktning er det imidlertid grunn til å være tilfreds med hensyn til oppfyllelsen av dyrkingsplikten.

Våronna ble noe seinere enn vanlig som følge av vanskelig vær en større del av mai. Særlig i leirjordstrøkene medførte den store nedbør under første del av våronna i forbindelse med den tæleløse vinter at jorda var vanskelig å bearbeide og ble ubekvem for plantene under veksten, noe som på mange steder i høy grad reduserte utbyttet.

Engen utviklet seg godt fra våren av, men fikk ikke den rottetthet som er en betingelse for stor avling. Utover forsommeren ble det også i minste laget med nedbør. Disse forhold i forbindelse med dårlig gjenlegg de siste årene og mangelfull gjødsling, gjorde at høyavlingen ble betydelig under et middelsår. Slåttonna foregikk imidlertid under gunstige værforhold og høyets kvalitet ble derfor gjennomgående meget god.

Kornavlingene nådde heller ikke et middelsårs utbytte i mengde, men kvaliteten ble gjennomgående god, idet kornet nådde fram til full modning på de fleste steder og innbergingen foregikk under relativt gunstige Værforhold.

Potetavlingen ble ujevn. Frost reduserte utbyttet sterkt på mange steder, men som helhet betraktet ble den samlede potetavling i fylket ganske stor og av god kvalitet. Rotvekster og grønnsaker ga betydelig under middelsåret.

Fylkets samlede planteavl ble i det hele mindre enn et middelsår. Tar en alle forhold i betraktning må en likevel være tilfreds med resultatet av årets høst, og det er all grunn til å rette en takk til fylkets bønder for den store innsats de har gjort også i 1943 for å bringe jordens avkastning opp til den størst mulige.

For 1944 foreligger prduksjonsplanen enda ikke utarbeidet i detalj. Foreløpig har Landbruksdepartementet gitt beskjed om at åpenåkerarealet i 1944 skal være minst like så stort som det pålagte areal i 1943. De gunstige værforhold høsten 1943 gjorde det også mulig å få pløyd mer enn vanlig om høstene tidligere. For så vidt ligger forholdene for et større åpenåkerareal gunstigere an for våronna 1944 enn i de tidligere år. Det er da også av den største viktighet at åpenåkerarealet holdes oppe, selv om mange vansker gjør seg gjeldende, bl. a. med omsyn til gjødsel, arbeidskraft og trekkkraft. For selv om en må regne med avtagende utbytte i mange forhold vil likevel en korn-, potet- og grønnsakavling som kan brukes til menneskemat direkte representere et betydelig større antall enheter nyttbar folkemat enn en foravling som må foredles gjennom husdyra før den kan brukes.

Mataukingsarbeidet 1944 må derfor fortsette i samme retning som i de siste kriseår med størst mulig avl av menneskemat og ved siden derav utnyttelsen av alle muligheter for å holde våre husdyrs produksjon oppe. I denne forbindelse vil jeg peke på kulturbeitenes store betydning under de nåværende forhold og viktigheten av øket nedlegging av A.I.V. for, tidlig slått, og en mer rasjonell utnytting av våre naturlige beiter ved samdrift, og på annen måte.

Trekkkraft- og gjødselspørsmålet vil komme til å volde vansker i 1944, kan hende mer enn i de foregående år. Det er derfor av den største viktighet at flest mulig traktorer blir påmontert generator i vinter og at husdyrgjødslen og alle andre tilgjengelige gjødselstoffer oppbevares og utnyttes best mulig.

Ingvald Grande, landbrukssekretær i Sør-Trøndelag