Albert Eggen og Ingvald Grande. Landbrukstidende s 1, 1929
Først kommer Landbrukstidendes redaktør, så herrene Grande og Eggen
Vi er nok ikke ferdig med året som gikk selv om vi skriver et nytt årstall, for virkningen av det vil nok komme til å henge i en stund enda. For mange blir året som gikk ei tung bør å få kvittet sig med, og det kan bli vanskelig å skaffe den rette balanse i regnskapet. Sommeren og høsten ga ikke det resultat som man enkelte ganger håpet på når det lysnet op imellom regnskurene. Avlingene tegnet til å bli riktig gode, og blev det forsåvidt også for høi og tildels rotvekster. Kornavlingene kan vi si har svinget fra uår til bortimot kronår, men det endelige resultat ligger nok i de fleste tilfeller nærmest uåret, med råberget byggavling, som man vanskelig får godkjent som salgsvare, og ofte frossen og umoden havre, som hverken er brukbar til grynformaling eller såkorn. Når man så ved siden herav finner et velfylt høi og potetmarked, er det ikke greit å skaffe sig kontanter utover høsten. Fjøset har heller ikke hatt nogen chanser til å skaffe tilveie det nødvendige overskudd - tvertimot .
Også for hagebruket har det vært litt av et sorgens år med den rå og kolde sommer. Produksjonsbetingelsene, som lå gunstig an i vår, har således ikke gitt det vi ventet --- at året skulde bringe oss litt fremover igjen.
I en landsoversikt uttaler landbruksdirektøren, at avlingene er litt mindre enn forrige år, men verdifullere. For distriktene her kan vi sikkert si, at det er akkurat omvendt. Vi har husene fulle av halm, men den regnes nu ikke for å være så særlig meget verd, og de fleste vil sikkert mer enn gjerne bytte med avling og priser i 1927.
Fra de andre næringer heter det, at man mener å være kommet over i en opgangs.tid. Sett på bakgrunn av ens egne bekymringer kan man lett komme til til å spørre om det bare betyr at det er jordbruket som sitter igjen med omkostningene og må bære dem fremover, mens de andre alt er ferdige og kan begynne fra nytt av.
Vi får trøste oss med at sølvrevavlen skal greie alle underskudd og ta fatt på det nye år godt rustet med erfaringer, om enn det er mindre med mynt. Det er optimistene som har det lettest, og det skader ikke om vi allikevel tror at det er fremover det går.
Høiavlingen nådde dog for fylket som helhet et middelsårs utbytte. Kvaliteten var gjennemgående meget god. Kornavlingen nådde derimot ikke et middelsårs. Av bygg blev avlingen dog forholdsvis bra for de fleste steder, men ligger dog for det hele fylke betydelig under middelsåret. Kvaliteten er gjennemgående mindre god. Havreavlingen blev i de fleste tilfeller betydelig under middelsåret og var i mange bygder helt mislykket. Bare sjelden nådde den frem til full modning. Den blev dessuten i ikke liten utstrekning skadet av frost. Halmavlingen blev i de fleste tilfeller stor og vil, hvor innbergningen foregikk tilfredsstillende, gi et verdifullt fortilskudd for stall og fjøs.
Potetavlingen var temmelig forskjellig i de forskjellige deler av fylket, men nådde som helhet ikke middelsåret. Dårligst var utbyttet i kystdistriktene, hvor avlingen på sine steder slog nærmest helt feil. I de indre bygder var den bedre, og for enkelte steder endog over et middelsår. Kvaliteten var gjennemgående meget god. Rotvekstavlingen nådde ikke et middelsårs utbytte. Kål og grønnsaker lå betydelig under middelsåret. Jordbæravlingen blev sent ferdig og delvis mislykket. Hagebær forøvrig ga et bra utbvtte.
I det store og hele var således utbyttet av de fleste vekster mindre godt, men blev dog betydelig bedre enn det så ut en lang tid av vekståret.
Avsetningsforholdene har vært vanskelige. Melk- og smørprisene har vært synkende og har i de fleste tilfeller ikke formådd å gi en tilfredsstillende betaling av for og arbeide. Av de innkomne kontrollregnskaper for 1927-28 viser da også de fleste at utgiftene ved melkproduksjonen har overskredet inntektene, tildels betydelig. Kjøttprisene har vel holdt sig bedre, men befinner sig som følge av de sterke fall i de foregående år på et lavmål som vanskelig formår å gi produsentene en riinelig godtgjørelse for nedlagt arbeide. Høiprisene har vært betydelig lavere enn i 1927. Potetprisene våren 1928 var gode, mens det til gjengjeld ser vanskelig ut for avsetningen av årets høst. Eggprisen har holdt sig omtrent uforandret. Av innkjøpte produksjonsmidler har kraftforprisen i 1928 gjennemgående vært høiere enn året i forveien, og det har bidratt til å berede særlig melkeproduksjonen endel større vanskeligheter enn den gjorde tidligere. Kunstgjødselprisene viser derimot nogen nedgang, særlig for norgessalpeter.
I det store og hele har 1928 således vært et meget vanskelig år for Sør-Trøndelags jordbruk, og det tør nok være at regnskapene for gårdsdriften i de fleste tilfeller må opgjøres med underskudd. Skulde man peke på nogen botemidler for fremtiden, må det i første rekke være:
1) Utnyttelse av alle faglige og tekniske hjelpemidler som jordbruket også nu har så mange av. 1928 har kanskje mere enn noget annet år vist at på de best stelte og vel avgrøftede eiendommer, hvor der er anvendt en rasjonell planteveksling og alle de hensiktsmessigste kulturvekster og gjødslet best, er resultatet blitt best. eller kanskje rettere minst dårlig.
2) Samarbeide ved omsetning av de forskjellige jord- og husdyrbrukprodukter, slik at man efterhånden får den inn i de mest hensiktsmessige former.
Skjønt 1928 således slutter sig til den rekke av vanskelige år som Sør-Trøndelaus jordbruk nu i likhet med landet forøvrig nar hatt så mange av, er det allikevel også enkelte lyspunkter. I første rekke vil jeg her peke på den store nydyrkning og grøftning av tidligere dyrket mark som finner sted. I 1928 blev ferdigdyrket 5200 dekar nyland og avgrøftet ca. 3200 dekar tidligere dyrket mark med statsbidrag. Hertil kommer de arealer som er dyrket med lån i Jorddyrkningsfondet og uten offentlig støtte. Efter den representative arealtellingen som fant sted 20. juni 1928 var det dyrkede areal i fylket 521,837 dekar mot 516,681 dekar til samme tid 1927.
Den samitdig foretatte husdyrtelling viser at hesteantalet er øket fra 1927 med 46 stk., storfeantallet med 2561, saueantallet med 2264, geiteantallet med 461 og, fjærfeantalelt med 4383, mens svineantallet er gått tilbake med 528. Det samlede antall husdyr var efter nevnte optellingt hester 12,044, storfe 78,525, svin 10,336, sauer 108,861, geiter 16,680 og fjærfe 145,841.
Interessen for faglig oplysning har holdt sig oppe. Der melder sig et betydelig større antall elever til fylkets landbruksskole enn den kan opta, og behovet for faglig bistand fra Landbruksselskapets funksjonærer er større enn det kan efterkommes. Det er større interesse for regnskaps- og kontrollforeninger enn nogensinne, og kravene med hensyn til bruk og anskaffelse av avlsdyr er i påtagelig stigning eftterhvert.
Og så får vi håpe at det nye år vil bidra til bedre tider med gunstige konjunkturer også for fylkets bærende næring. Bortsett fra den store gjeldsbyrde og de tunge skatter, som vel enda en tid lang fremover vil komme til å tynge sterkt på jordbruksnæringen, står fylkets jordbruk på mange måter godt rustet, med en oplyst, interessert og våken bondestand og med eiendomer som rent driftsmessig sett vel aldri har vært i den gode stand som nu.
Efter de foreliggende opgaver fra jordstyrene er høiavlingen i Stjør- og Verdalen som et godt middels år, i Inderøy sorenskriveri et knapt middels år og i Namdal omtrent som et middelsår. Når den er under middels år i den midtre del av fylket, skyldes det vesentlig isbrand.
Kornavlingen slog i adskillig utstrekning feil. Den store nedbør i forbindelse med den lave middeltemperatur i veksttiden medførte svær vekst, men dårlig modning. For byggets vedkommende var avlingen i Stjør- og Verdal henimot et middels år i mengde, i Inderøy henimot 90 prosent og i Namdal knapt 80 prosent. Kvaliteten blev mindre god, især i midtre og nordre del av fylket. Havren slog i stor utstrekning feil; den blev dårlig modnet og endel stor over i frostnettene sist i september. I mengde kan havreavlingen i Stjør- og Verdal anslåes til omkring 80 prosent, i Inderøy til ca. 75 prosent og i Namdal til 45 prosent. I de øvre fjellbygder slog havren helt feil. Kvaliteten var dårlig. Det vil i store strøk av fylket komme til å knipe med såhavre.
Potetene har heller ikke gitt nogen stor avling. I Stjør- og Verdal opgis potetavlingen gjennemsnittlig til 86 prosent. I Inderøy likeledes til 86 prosent, og i Namdal til 62 prosent av et middels år. Dårligst har potetene slått til i kystbygdene i Ytre Namdal, hvor avlingen gjennemgående ligger mellem 50 og 60 prosent av middelsåret, og i enkelte bygder som Gravvik gs Leka er den ca. 1/3, av middelsåret. Turnips ga gjennemgående liten avling, omkring 3/4 av middelsåret. Dårligst er også her Ytre Namdal.
Driftsmessig har året vert et mindre bra år for fylkets jordbruk. Foruten at avlingene som nevnt i adskillig utstrekning har slått feil, har de uheldige værforhold medført at driften er blitt kostbar. Arbeidsutgiftene er hvor det drives med leiet hjelp blitt uforholdsmessig store. Poteter og nepe har krevet meget arbeide under veksten, og innhøstningsarbeidet har krevet uforholdsmessig meget arbeide. Hertil kommer at prisene på jordbrukets viktigste salgsprodusent, melken, i store deler av fylket ikke har stått i rimelig forhold til produksjonsutgiftene.
Utsiktene for fremtiden er det vanskelig å ha nogen bestemt formening om, men det er ialfall enkelte lyspunkter. Prisene på kunstgjødsel er falt ytterligere, og er nu kommet ned i førkrigsprisene, for enkelte slag endog under, og står nu i et meget rimelig forhold til produktprisene. Arbeidsprisene ligger utover i bygdene i en rimelig høide i forhold til prisnivået ellers. Men på den annen side er prisene på enkelte produksjonsmidler, spesielt kraftfor, høie. Kraftforprisen er uforholdsmessig høi i forhold til melk- og kornprisene. Prisene på salgsproduktene må sies å ligge ganske godt an for korn og flesk, men er lite tilfredsstillende for melk. En vesentlig årsak til de lave melkpriser er mangelen på forretningsmessig organisasjon i meieridriften. Distriktenes meierier er gjennemgående for små, så driftsutgiftene for melken blir for store, og salget av melk og melkprodukter er for dårlig organisert. Der er en hensiktsløs konkurranse meieriene imellem, både på melk og ostemarkedet. Det er en av de største opgaver som nu foreligger i distriktenes landbruk å få organisert meieridriften på en tilfredsstillende måte og få slått sammen småmeieriene i den utstrekning som de lokale forhold gir anledning til, og få en samlet omsetning av melk og melkprodukter under en ledelse. Kan vi makte denne opgave og kan vi få skattene noget ned, synes jeg ikke forholdene ligger verst tilrette for jordbruket i det nye år.