Albert Eggen og Grande. Landbrukstidende s 1, 1930
Vi gjengir nedenfor en oversikt over forholdene i begge Trøndelagsfylker i året som gikk. Det skulde ikke være noe særlig nødvendig å tilføie stort til dette, men vi vil bare peke på et par ting.
For mange trakter blev året i avlingmessig henseende betydelig bedre enn fjoråret, men undersøker man, så var temperaturen i vekstperioden mai-september omkring 2 grader under middel. Den var allikevel litt høiere enn året forut. Det er altså denne forskjell og temperatur- og nedbørsfordelingen som har vært det avgjørende for det ulike resultat i de enkelte strøk. Når det økonomiske resultat i sin helhet skal gjøres op, så blir det nok i første rekke den personlige innsats som blir den bestemmende. Har de planer som blev lagt for driften slått til eller ikke kunnet gjennemføres, så virker det straks inn på resultatet, for det viser sig efter regnskapsundersøkelsene at det må disponeres godt dersom man skal vente å få noen netto ut av det.
Slagordet for det nye år blev gitt i året som gikk: "Omsetningen". Vel, kan det bringe alle hindringer avveien og få bragt det vanskelige problem over fra foredrag, diskusjon og forhandlinger over i handling så har det utført sin misjon.
Og det er håpet og troen som er så god å ha.
Jordbruket i Trøndelag i 1929.
Om forholdene i Nord-Trøndelag uttaler sekretær Eggen:
1929 har vært et vanskelig år for fylkets jordbruk. Værforholdene var dårlige, forholdet mellem produksjons- og salgsprisene på de viktigste salgsprodukter har vært ugunstig, og de voldsomme skattebyrder har tynget hårdt på bondenæringen.
Årveien blev ujevn, men stort sett bedre enn man kunde ha ventet efter sommerens værforhold.
Høiavlingen blev til tross for at kløveren i stor utstrekning var ødelagt fra vinteren, henimot et middelsår, kvaliteten gjennemgående god.
Kornavlingen blev ujevn. På mange steder blev den nedsatt ved bruk av dårlig såkorn, på frostlendte steder gjorde frosten betydelig skade, og i de høiere liggende strøk blev det dårlig med modningen. I fylkets lavere liggende bygder blev det dog stort sett et noenlunde godt kornår. Rotvekstene slo godt til. Potetene gav rik avling i den søndre, og midtre del av fylket, men tildels dårlig avling i Namdal.
Driftsmessig sett var året visstnok noe bedre enn det foregående, men på ingen måte tilfredsstillende. Jordbruket har på langt nær maktet å forrente den nedlagte kapital. Prisene på landbrukets viktigste salgsprodukt melken har ligget betydelig under produksjonsprisen, og potetprisene har vært uforholdsmessig lave. Kjøtt og fleskprisene har holdt sig forholdsvis bra. Kornprisene har vært tilfredsstillende for kvalitetsvare, men på grunn av de vanskelige innbergingsforhold er en stor del av salgskornet kommet lavt ned i pris.
Under disse forhold har det vært vanskelig for bonden å greie de store utgifter.
Året er dog ikke uten lyspunkter. Prisene på kunstgjødsel har stått i et rimelig forhold til det almindelige prisnivå, og det har i året pågått et anerkjennelsesverdig arbeide for å stabilisere prisene på salgsmarkedet gjennem organisert eksport av overskuddsproduksjonen og bedring av den innenlandske omsetning av landbruksprodukter. Oprettelsen av meierienes eksportcentral, sammenslutningen av landets eggcentraler, statsbevilgningen til landbrukseksporten og det på landbruksdepartementets initiativ optatte abeide for å organisere omsetningen av landbruksprodukter er tiltak og forføininger som peker i rett lei og lover godt for fremtiden.
Utsiktene for året som kommer er det vanskelig å uttale sig om. De avhenger i vesentlig del av jordbrukernes vilje og til å løse de store opgaver som nu foreligger: Å organisere eksporten av overskuddsproduksjonen så landbrukets tollsatser kan bli effektive, hvad de nu ikke er, og å organisere den innenlandske omsetning, delvis gjennem trustifisering, så der skapes et rimelig forhold mellem produksjons- og salgspriser på landbruksprodukter. Herpå må nu alle kref ter settes inn.
Sommeren 1929 var likesom den foregående usedvanlig rå og kold. Som følge herav kom de forskjellige vekster sent til utvikling.
Høiavlingen var vekslende, men nådde som helhet ikke et middels års utbytte. Kvaliteten var dog gjennemgående meget god.
Kornavlingen blev satt sterkt tilbake som følge av den lave temperatur, ustanselig nedbør og delvis også som følge av dårlig såkorn. Utbyttet blev derfor betydelig under et middels år. Best var byggavlingen, som nådde henved 90 prosent av middelsåret, kvaliteten var dog som regel ikke særlig god. Havreavlingen mislyktes på flere steder og nådde kun sjelden frem til full modning. For fylket blev utbyttet derfor langt under middelsåret.
Poletavlingen blev derimot gjennemgående stor og nådde som helhet middelsåret. Kvaliteten var gjennemgående meget god. Nepeavlingen nådde også middelsåret. Hagebær gav noe under et middelsårs utbytte, det samme var tilfelle med grønnsaker.
Jordbrukets avkastning i 1929 var således som helhet betraktet under et middelsår.
Avsetningsforholdene har vært vanskelige. Melk- og smørprisene har gått ytterligere ned, særlig i første halvdel av året. Kjøttprisene var noe lavere enn i 1928, undtagen for enkelte måneder. Det samme gjelder fleskprisene. Eggprisene viser også nedgang. Høiprisene har holdt sig noe bedre og var en smule høiere enn i 1928. Potetprisen har vært betydelig lavere enn i 1928.
I det store og hele har 1929 vært et meget vanskelig år for jordbruket i Sør-Trøndelag.
Nydyrkningen har holdt sig omtrent som foregående år. Med statsbidrag er således i Sør-Trøndelag i 1929 dyrket ca. 4500 dekar nyland og grøftet ca. 3000 dekar tidligere dyrket jord.