Johs. Høie. Landbrukstidende s 223, 1933
På anmodning av Norges Bondelag har skolebestyrer Johs. Høie utarbeidet følgende instruktive artikkel om lauvhøsting:
Kommer der ikke regn nu s t r a k s er katastrofen der, skrev en kamerat til mig fra Nordland i juni måned. Og regnet kom ikke - og nu er katastrofen der i så mange bygder i vårt land. Gresset er tørket bort - og dermed sommerforet på havnegangene og meget vinterfor på enger og åkrer. Over næsten hele landet blir der lite stråfor, rotvekstene er glisne. Men ennu står potetene - denne velsignede vekst - der og gir håp.
Der blir ikke nok for til husdyra i Norge til vinteren. Et stort antall må derfor slaktes ned. Og vi har så mange husdyr i Norge i dag, at en rimelig reduksjon i mange måter må sies å være både sund og rasjonell. Men den reduksjon som nu tvinger sig frem blir tilfeldig og ujevn og for enkelte bønder, for enkelte bygdelag helt skjebnesvanger. De som bare får 1/4 til 1/2, av vanlig avling kan bli tvungne til å rasere sine husdyrbesetninger slik, at det vil ta årrekker å forvinne de økonomiske følger av det. For de fleste jordbrukere i Norge er jo husdyrene det viktigste driftmiddel - nøklen til pengeskapct. Vi håper at vi til næste år må få et normalt forår. Da trenger våre bønder buskapen sin til å omsette det foret de avler. Da blir det slemt med sterkt reduserte besetninger. Det blir dyrt å kjøpe nye dyr, og liten pris i det for de måtte ville selge. Og så vil følgen bli nye uår - økonomiske uår.
Det er sindighet og initiativ, evne til å se utveier og bruke utveiene som nu kreves av de bønder som rammes av misvektsåret. Man kommer ingen vei med panikkstemning. Men bonden kjenner bruket sitt - både fra gode og onde dager. Han har nyttig og god erfaring å støtte sig til. Den må han mobilisere nu. Og bruke den slik at både han og vi er tjent med det. Naturligvis skal alle vi andre - både ulærde og lærde - komme med våre mange gode råd, som han får la gå inn i det ene øret, holde på dem eller la dem gå ut av det andre øret efter fortjeneste.
Noget som i denne forknapphetens tid mere enn noget annet skulde synes aktuelt er l a u v h ø s t i n g. Lauvskogen finnes utbredt over hele landet. Bjerka, ora, selja, aspa møter frem ved næsten hver manns dør og byr frem sig gode lauv - nu som gjennem de mange og lange århundrer før. Lauvet har hjulpet tusener av norske husdyr giennem vinter på vinter. Men nu har mange av oss glemt bort at lauvet er et godt forslag, godt både til sau, geit, ku og hest. Allsidig, rikt på eggehvite og sundt om man bruker det i rimelige mengder. Om man en dag tar kjerring og unger med sig til en bjerkeli, et orekratt eller en åspehage og risper eller hakker lauv, blir dagens resultat at man langt på vei har skaffet sig stråfor til en ku en hel måned. Og går familien på lauvsanking en hel uke, skal der ikke så meget høi eller halm til før det rekker med stråfor til en ku den hele vinter. Og er kua berget vinteren over, er det ingen nød lenger. Da kommer våren med varme og godvær og gress og alt som godt er. Og nu er vi dobbelt glade i den kua som slapp å følge de mange kuer som misvekståret drev til slakterbenken. Til våren er kuene gull verd.
Men er det ikke avleggs dette med å høste lauv. Å jo det er visst det. Det hører visst ikke hjemme i vår moderne tid med arbeidseffektivitet, kutting, blankpussa negler og silkestrømper. Men det er med lauvhøsting som med så meget annet gammeldags og tungvint - det er lønnsornt og fornuftig.
Professor Isaachsen, som det norske husdyrbruk skylder så meget, har prøvd hvad de er verd slike forslag som lauv, kvistmel, tang, sellulose, renlav, salt sild, sildemel, torskemel og andre norske forslag. Ved fordøielsesforsøk med sauer fant Isaachsen at det var like meget - ja mer - fordøielig næring i lauv enn i middelsgodt høi. Spesielt var der mer av fordøielig eggehvite.
For å få greie på hvad lauvet duger til som for til melkekuer, foret han enkelte kuer med en vanlig rasjon bestående av høi, halm, rotvekster og kraftfor, mens andre til sammenligning fikk lauv istedenfor høiet. I andre forsøk foret han kuene avvekslende med lauv og med høi. Og det viste sig ved disse mange forsøk at kuene melket likeså meget om han tok 3-3,5 kg. høi fra deres rasjon og gav 3 kg. lauv isteden. Både orelauv, bjerkelauv og åspelauv blev prøvd til kuer. Åspelauvet var det beste, men også de andre slag viste sig å være vel så gode som middelsgodt høL Av eggelhvite inneholdt lauvet mer enn det eggehviterike kløverhøi og mer enn dobbelt så meget som timoteihøi. Med lauv tenker jeg da her på det egentlige lauv, på bladene med de tilhørende fine stilker.
På grunnlag av sine forsøk fant professor Isaachsen at der til 1 forenhet går:
2,0 kg. rispet åspelauv.
2,2 " orelauv.
2,5 " bjerkelauv.
Av høi av middelsgod kvalitet regner vi jo at der går 2,5 kg.
Det er dette gode formiddel som i bugnende overflod vokser overalt hos oss. Det er bare å samle i lader. Men det er da så arbeidssomt, sier mange. Ja det er det. Men det er ikke så lite arbeide med høiavl heller. Der skal pløies, harves både på langs og på tvers, tilsåes med gressfrø, ofte må byengene "repareres" om våren, der skal såes kunstgjødsel, plukkes stein, slåes, hesjes og kjøres inn. Det blir mange tempo det. Men jeg innrømmer at det skal adskillig arbeide til å høste lauv også. Men ingen vil sitte over fordi om dansen blir noget lang og anstrengende.
Lauvet må være godt tørt når det kjøres inn. Hvis det da ikke kan legges i tynne lag på et luftig sted. Er ikkeb lauvet tørt og blir liggende tett, har det lett for å mugne og ta skade. Lauvhøsteren er derfor takknemlig for godt vær. Best blir lauvet når det høsties i skygge og vind. Det kan høstes enten som rispelauv eller som kjervelauv. I første tilfelle rispes bladene med de fineste kvister av de grovere kvister. Rispelauvet faller tett sammen og må være godt tørt før det leges bort. Når der høstes kjervelauv tar man litt større kvister med lauvet på og bunter sammen. Her blir der mer luft mellem og lauvet vil ha lettere for å tørke. - Praktiske folk finner nok brukbare fremgangsmåter, og der lever folk rundt i våre bygder som fra gammelt av har erfaring i dette å høste lauv. Når det trenges kan vi finne disse folkene og drøfte de forskjellige sider ved lauvhøstingen med dem. Alt arbeide har jo sine hemmeligheter som der skal både tid og klokskap for å trenge inn i. .
Lauv kan høstes utover hele sommeren til langt ut i september. Den beste høstetid er juli og august. Da er innholdet av fordøielig næring størst. Efterhvert blir trevleinnholdet større og næringsinnholdet dermed mindre verdt. Og lenger utover høsten blir det gjerne vanskeligere med tørken.
Hvor meget lauv kan en ku få om dagen. Ja- om det er det lite å lese. Men det beror på hvad slags lauv det er og hvor velberget og helt gjennem friskt det er, -og det beror på hvad der fores med forøvrig. Men de fleste forslag er det jo slik at de har uheldige virkninger om de brukes i store mengder og ensidig. Lauvet inneholder noget garvesyre. I ek- og bjerkelauv er det nokså mye garvesyre. I lauv som er høstet senere på høsten er det mer garvesyre enn det som er høstet tidligere. Bl. a. på grunn av garvesyreinnholdet tar ikke dyrene store mengder lauv, men det er heller ikke nødvendig. Lauvet virker stoppende, gjør magen noget treg og møkka fast. Det passer derfor godt sammen med noget rotvekster eller silofor.
Med 2-4 kg. lauv daglig til kua gjennem hele vinteren vil meget av det andre foret kunne spares og produksjonen enda holdes bra oppe. Og når nu høiet blir så kostbart blir det ofte ren forretning å samle lauv. Kommer høiet op i en pris av 10 øre kiloen er lauvkiloen verd 11-12 øre. Samler så en mann 50-80 kg. lauv om dagen, vil han ha en bra daglønn. Og til denne gode daglønn kommer det meget vesentlige plus at lauvtaingen kanskje er den eneste måte mangen en småbonde kan berge sind kuer gjennem denne krisevinter på - og dette plus betyr noget økonomisk gjennem flere år.
Til alle våre husdyrslag kan der gis lauv og næsten alle lauvslag kan anvendes. Og lauvet er liketil å fore med fordi det ganske enkelt gis som det er. Det er allsidig, det mangler ingen stoffer som der må gis tilskudd av for at man skal få full nytte av det.
På mange steder kan lauvhøstingen ved siden av lauv gi god vinterved og forskjellig godt emningsvirke. Og rydding av lauvskogkratt vil ofte gi mere og bedre gress på beitene. Og disse indirekte fordeler ved lauvhøstingen må telles med.
Men de mange småbrukere som ikke selv har nogen lauvtrær å høste hjelp fra til vinterfor? Ja mon der ikke for dem kan finnes utveier til lauvtaing. Slik som tidene er nu, må skogeiere og kueiere kunne finne hverandre til gjensidig hjelp og nytte.
Lille-Hvam, Årnes 17/7-1933.
Johs. Høie