Slaktevekt og slakteprocent for gamle lamsauer

 

O. Th. Engdal. Landbrukstidende s247, 1925

Slakteprocenten for dyr av samme og nærbeslektede slag, under samme produksjon og samme beitings- eller foringsforholde skulde være en pålitelig målestokk for dyrets nytteverdi. Levendevekten kan være adskillig misvisende hos oss, hvor salg foregår kun efter kjøttvekt (slaktevekt).

Ved saueavlsgården har man i 10 år ført statistikk over slakteprocenten hos gamle lamsauer, som kommer fra beitene om høsten. Denne statistikk omfatter omtrent like mange dyr av nord- og sørskotsk cheviot.

Gamle og utsugede lamsauer er naturligvis de kleineste saueslakt på en gård. Man kan derfor ikke vente hverken store levendevekter eller slaktevekter, især da enkelte av sauene har været brukt til avlsdyr, til de har mistet alle fortenner, været optil 8-9 år gamle.

Av tabellen vil man se, at forsøket begynner høsten 1913 med 5 nord- og 8 sørskotske sauer og avsluttet 1923 med 6 nord- og 9 sørskotsk. 1917-19 er ikke medtatt fordi dyrene var for ujevne og det slaktede antall for litet. År med under 3 dyr er ikke med. Ialt er medtat 52 nordskotske og 48 sørskotske sauer, tilsammen 100 sauer for 7 år.

Slakteprocenten har i disse år variert fra 35,7, som er den laveste (nordsk.) til 44,0, som er den høieste (nordsk.). Nordskotsk cheviot har således gitt både det største og det minste slaktutbytte, det laveste i uveirssommeren 1923 og det høieste godveirssommeren 1913.

Sørskotsk har git noget jevnere slaktevekt alle år. Slakteprocenten har således været jevnhøi de 3 år 1914, 1920 og 1922, nemlig 43,0-43,3, lavest 1914 med 36,2 og 1923 med 38,7.

Det er en utbredt "mening", at den mindre, den sørskotske cheviotsmale skal være triveligere og mere hårdfør enn den større, den såkaldte nordskotske. Tallene synes bekrefte dette; men forskjellen er for liten til å være et avgjørende bevis. Forskjellen i de enkelte år tyder på, at sørskotsk gir større slakteprocent end nordskotsk i dårlige år. I gode år, med rikere beiter, har derimot nordskotsk ikke bare vist sig jevnbyrdig, men en smule overlegen over sørskotsk. Det gode år 1913 står nordskotsk med 10 pct. større slaktevekt enn sørskotsk.

Da kystklimaet de fleste somre er for råkoldt og kystbeitene her også har været mindre gode, var det å forutse, at middeltallet for alle år vilde bli gunstigst for sørskotsk. Som gjennemsnitt for disse 7 år har nordsk. lamsauer om høsten gitt 39,73 og sørsk. 40,57 pct. slaktevekt. Sørsk. har således pr. år gitt 0,84 eller nesten 10 pet. slaktevekt mer enn nordskotsk.

Til belysning av den store forskjell i slaktevekt hos lamsau og gjellsau skal man få meddele slaktevekt og og slakteprocent for en gjellsau, som blev tatt fra beitet og slaktet 3dje september 1924. Den veiet levende 64 kg. Skrotten veiet i avkjølt stann 35 kg. Dette gir 54,7 pct. slaktevekt. Sauen var sørskotsk cheviot.

Statens saueavlsgård, Edøy.
0. Th. Engdal.