Norges Landbrukshøiskole. Landbrukstidende s 265, 1931
I den nettop utkomne meddelelse fra Norges Landbrukshøiskole er redegjort for noen kontrollundersøkelser over forforbruk og vekt hos søier og lam. Vi gjengir her et sammendrag:
1. Høsten 1924 fikk vi satt i gang kontroll av forforbruk og vekt for søier av Oxfordshiredown. Planen var at halvparten av søiene skulde lamme tidlig, om mulig innen utgangen av februar, og den annen halvpart skulde lamme sent, i siste del av april og første del av mai. Førstnevnte gruppe skulde i siste del av dregtighetstiden få så meget kraftfor at dyrene var i godt hold. Den annen gruppe skulde fores på bare høi og litt rotvekster. Også i inneforingstiden efter lammingen skulde foringen til førstnevnte gruppe være sterkere enn til den siste. Hensikten med forsøkene var å undersøke om man ved rikelig foring av søiene kunde opnå større lammevekt om høsten ved tidlig enn ved sen lamming. Imidlertid lykkes det ikke å få kontrollen gjennemført efter planen. Vi fikk både for liten avstand mellem lammetidene og for liten forskjell i forstyrken.
2. Ved kontrollens begynnelse blev søiene delt i 2 grupper, og de ulike aldersklasser var såvidt mulig likt representert i begge grupper. De søier som stod under kontroll i flere år var annethvert år satt i henholdsvis første og annen lammetid.
3. Hver gruppe fikk sin egen binge, og dyrene gikk som regel sammen til lammingen. Søier som i denne tid avtok sterkt i hold blev satt på egen binge og foret særskilt. Efter lammingen blev hver søie med sine lam satt på egen binge og foret individuelt. P.g.a. plassmangel måtte vi efter noen tid sette flere søier på samme binge. Såvidt mulig søkte vi å ha søier rned tvillinglam og søier med enkeltlam hver for sig; men da plassen var sterkt begrenset, måtte vi i flere tilfelle flytte sammen alle dyr tilhørende samme lammetid.
4. Hovedforet bestod av høi hvortil almindelig blev brukt endel rotvekster eller surfor og siste del av dregtighetstiden litt kraftf6r vanlig sammensatt av:
5. I tabell 1, 3, 5 og 7 har vi sammendrag av forforbruket for søier med enkelt og tvillinglam i hver av de 2 lammetider. I tabellene er for hvert år opsatt samlet forforbruk pr. søie i tiden kontrollens begynnelse-lamming, lamming-slipping og for hele vinteren med utregning av middeltall for alle år, samt foringen pr. dyr og dag i tilsvarende tidsrum, og i tabell 14 har vi middelforingen pr. dyr og dag i de forskjellige foringsgrupper.
Søier som lammet i mars eller begynnelsen av april har i 205-208 inneforingsdager brukt ca. 190 f.e., svarende til 475 kg. middelgodt høi. Søier som lammet i siste halvdel av april og første del av mai brukte ca. 160 f.e. eller 400 kg. middelgodt hoi.
Den daglige foring før lamming inneholdt ca. 0,7 f.e. og efter lamming fra godt 1 til knapt 1,5 f.e. og middelforingen pr. dyr og dag gjennern hele kontrollen svinget mellem godt 0,7 og 0,9 f.e. Omtrent alltid blev der gitt en del kraftfor i siste del av drektigheten, idet søiene tok noe av i hold.
6. Søiene blev veiet ved kontrollens begynnelse og senere hver 4. uke, straks efter lammingen, ved slippingen og innsettingen og såvidt mulig umiddelbart før lammingen. Lammene blev veiet når de var tørre efter fødselen og senere samtidig med mødrene. Vekttallene for de enkelte år og foringsgrupper finnes i tabell 2, 4, 6 og 8, idet vi som regel bare har tatt med vekten for de søyer som vi har vekttall for både før eg efter lammingen.
Søiene tiltok i vekt fra om høsten til like før lammingen. Vekten efter lammingen var gjerne mindre enn vekten om høsten, og vekttapet under lammingen var betydelig større enn vekten av lammene. Sem regel gikk seienes vekt ytterligere ned til slippingen. På beite derimot var tilveksten meget god. Vekten ved kontrollens begynnelse og ved slippingen representerer dyrenes vekt i klippet tilstand, mens ved de andre veininger er ullvekten medregnet. Vinterullen var gjerne litt over 1 kg. og sommerullen som regel vel 2 kg. (tabell 113), og dette må man ta hensyn til når vektene ved slippingen og innsettingen skal sammenholdes med de andre vekter.
Ved alle veininger var enkeltlammene noe større enn tvillinglammene av samme alder, men regnet pr. søie blir produksjonen størst for søyer med tvillinglam. Overalt her hadde lammene større daglig tilvekst før enn efter slippingen (tabell 12), hvad der skulde tyde på at man ved rikelig foring av morsøiene skulde få de tidlig fødte lam frem til salg noe før på sommeren.
7. For 10 søyer som ikke tok sig med lam har vi kontroll av forforbruk og vekt under inneforingstiden. Dyrene fikk i gjennemsnitt 93 f.e. i 186 dager, hvad der svarer til ca. 235 kg. middelgodt hoi. Tabellen viser at denne foring var for knapp, idet dyrene letnet ganske meget i vekt i løpet av vinteren. Vekttapet var i middel 16 kg. fra kontrollens begynnelse til slippingen. Tar vi hensyn til ulltilveksten i vinterens løp var nedgangen 14,6 kg.
Vi har gjengitt resultatet av 2 vintres for- og vektkontroll for gimrer, og i tabell 16 har vi kontrollens hovedresultat. Den midlere dagsforing inneholdt godt 0,5 f.e., og det synes som denne foring har vært tilstrekkelig til dyrenes vedlikehold og til produksjon av en mindre tilvekst.
8. Ifølge veieresultatene hadde såvel seielam som ungsøier den største tilvekst i beitetiden likesom ulltilveksten var størst da, og der var ingen avgjort forskjell i utviklingen enten søiene var født som tvillinglam eller enkeltlam.
9. Vår kontroll omfatter få dyr og tallene er derfor ikke så sikre som ønskelig; men vi tror at resultatene kan tjene som en ganske god rettesnor.