0. Braadlie, Landbrukstidende nr. 7-8 1943. S 28-29
0. Braadlie
Det hender av og til også her i landet at det høres røster fra antroposofenes leir, denne retning som hevder at det til planteproduksjonen ikke skal brukes kunstgjødsel da denne ikke bare er overflødig men også direkte skadelig både for jorda, plantene, mennesker og dyr. Kvelstoff, fosforsyre, kali og kalk skal ikke bli tilført i stofflige mengder, men ved tilsetning av visse stoffer til jorda skal kvelstoff-, fosforsyre- og kaliprosessen animeres slik at det skal bli mulig for plantene selv ved en skjult alkjemisk måte å bygge opp de nødvendige livsfaktorer.
Denne form for gjødsling kalles ofte for den biologisk-dynamiske gjødslingsmetode (dynamis = kraft), og disse kraftvirkninger skal tillegges visse preparater som etter antroposofenes mening er i stand til å meddele plantene en spesiell evne til å ta opp både kosmiske og jordiske krefter gjennom en hemmelighetsfull stråling. Disse preparater består mest av forskjellige planter, særlig medisinplanter. Av disse nevnes særlig kamille, baldrian, brennenesle, løvetann, ekebark, ryllik og kjerringrokk. Preparatene blandes gjerne med noe kvartssand og kugjødsel. Dette skal kunne øke veksten av gjær og det er også nevnt at i planteproduksjonen skal det kunne erstatte kunstgjødsel og virke på veksten ved hjelp av overnaturlige krefter.
I Darmstadt har Schmitt og Hasp er undersøkt dette forhold etter rent vitenskapelige metoder og resultatene er nylig meddelt i "Boden kunde und Pflanzennehrung".
Fra tidligere tider er man klar over at skal gjær vokse hurtig må det være spor av organiske stoffer tilstede, såkalte hormonstoffer som fra 1902 av har fått navnet "bios". Senere er de blitt kalt biotin. Den kjemiske sammensetning av disse stoffer er for en stor del ukjent, men virkning er der iallfall. Gjær formerer seg ved oppdeling av cellene, og denne prosess foregår fortere når disse stoffer er tilstede.
Det ble nå først gjort forsøk med gjær som ble tilsatt uttrekk av de førnevnte 7 planter, og det viste seg at gjærproduksjonen ble økt i betraktelig grad, løvetannekstrakt var best. Sammenliknet med kontrollforsøk uten planteekstrakt ble gjærmengden 77 ganger større, mens ekebarkekstrakt bare ga 3-dobbelt øking. Et forsøk med å sette til de samme mengder kvelstoff, fosforsyre og kall som fantes i uttrekkene i form av mineralsalter ga svært. liten økning. Her ble altså resultatet en positiv økning i stoffproduksjonen etter tilsetning av ekstraktene.
Så forsøkte man å arbeide med planter, og det ble brukt både hvete, rug, bygg, havre og spinat. Det viste seg da at spirehastigheten ikke ble påvirket av planteekstraktene, men når vokstren først var kommet i gang ble det en positiv økning under vegetasjonsperioden etter tilsetning av ekstraktene, løvetann var også her best, ekebark dårligst. Denne økning viste seg imidlertid utelukkende å skrive seg fra de plantenæringsstoffer, kvelstoff, fosforsyre og kali som fantes i ekstraktene. Ble de samme mengder gitt i form av mineralsalter, ble planteveksten enda litt større. Dette er helt overensstemmende med den vanlige erfaring at plantenæringsstoffer som er oppløselig i vann virker fortere og kraftigere enn når de fins bundet i organiske stoffer.
Forfatterne slutter artikkelen med følgende: De overnaturlige krefter som antroposofene tilskriver disse preparater er intet annet enn celledelingsstoffer eller biotiner, d.v.s. hormonstoffer som regulerer vokstren av laverestående planter og gjør det mulig å øke deres evne til å kunne oppta og omdanne stoffer av en næringsoppløsning. Ved høyere planter var det ikke noen sådan biotinvirkning, her ble bare påvist en vanlig gjødselvirkning av den tilførte kvelstoff, fosforsyre og kali.