Ole Bysting, Landbrukstidende nr 4, 1930. Sidene 29-30
Ole Bysting
I forskjellige retninger er bønderne i kystdistriktene handicappet i sammenligning med bønderne i de mere centrale jordbruksbygder hvad angår betingelsene for en lønnsom jordbruksproduksjon. Men på den annen side har de store verdier lett tilgjengelig, bare de blev utnyttet. Men det sørgelige faktum er at den store betydning som tang, tare og fiskavfall burde ha som får og gjødsel er så rent ubetydelig utnyttet. Det er ingen tvil om at disse tre ting som her er nevnt kunde bli en av de viktigste faktorer for en lønnsom gårdsdrift i kystdistriktene, såfremt man kunde få gjort folk begripelig at disse naturherligheter er til for å brukes og ikke for å spilles. Når en ser på alle de gamle enger i kystdistriktene som bærer svært liten avling, og når en samtidig vet at gårdbrukerne som regel har tid til rådighet for å kunne kompostlegge endel tang og fiskavfall for å øke gårdens gjødselmengde, og når en samtidig vet at en får dette uten noe kontant pengeutlegg, det koster bare litt arbeide, så er det desto mere uforståeligere at kystbønderne lar det skure på gammel vis.
Tang og tare har fra gammel tid vært brukt litt som for og gjødsel, nu er det i avtagende, men da denne bruk har innskrenket sig til nødfor i vårknipa så har en ikke fått så god utnyttelse av tangen og taren som en kunde få såfremt en la an på å la disse formidler inngå som et ledd i en rasjonell gårdsdrift. Da måtte en innrette sig på den måten at en samlet sammen og tørket det fornødne av tang og tare om forsommeren. Da kunde en gi tang og tare som tilskudd gjennem hele vinteren, og det er fullt forsvarlig. Riktignok er ikke tang og tare så godt for som almindelig godt høi, men jeg har sett at det har vært foret med høi som slett ikke hadde større forverdi enn tang og tare. Dette høi var endog kjøpt til prima pris. Tang og tare kan selvsagt ikke brukes ensidig i samme grad som høi, men det er nettop noe slikt som blir gjort i vårknipa.
Om tang til gjødsel kan sies at der fins da dem som virkelig gjør sig så mye for det at de legger tangen op i haug om vinteren så tangen får gjære litt innen den blir brukt. Brukt på en slik måte som enkelte gjør, nemlig at de samler litt ferskt tang og kaster nedi til potetene, er visst ikke tangen rar som gjødsel. Det tar da sålang tid før tangen begynner å råtne så der frigjøres plantenæringsstoff så bare litet av dette. kommer potetene tilgode.
Brukt på rette måten d. v. s. at tangen (det blir mest spørsmål om drivtang som kan bestå av ymse arter) kjøres op og legges i haug så tidlig på vinteren at den får tid til å brenne innen våronna kommer. Der kan innblandes i haugene litt jord. Tangen må ha tilskud av fosfat,, da den inneholder minst av dette stoff. Når den blir behandlet slik føreåt den brukes er tangen et bra gjødselslag, og den brukes vel mest til poteter.
Fiskavfall er kanskje enda verdifullere, da det er rikt på det stoff som spiller en så viktig rolle i foringa og alltid er dyrt å kjøpe, nemlig eggehvite. Hvis vi hadde en verdiangivelse på alt det fiskavfall som direkte kastes på sjøen frykter jeg for at det vilde bety et anselig antall sekker kraftfor eller kunstgjødsel. Da dette spørsmål (om fiskeavfallet) tidligere har vært behandlet i Landbrukstidende skal jeg ikke komme nærmere inn på dette her. Kun vil jeg få lov å reise spørsmålet om det ikke skulde la sig gjøre å nyttiggjøre sig i hvert fall noe av de store mengder fiskeriavfall som går tilspilde under de gtore fiskerier. Ringere spørsmål har vel vært undersøkt. Med litt god vilje fra de som burde ha interesse av dette, tror jeg endel kunde gjøres for utnyttelse av fiskeriavfallet. Det skal innrømmes at det især under de større fiskerier er vanskeligheter i veien, men når vi leser hvad landbrukskandidat Røyset har beregnet hvad det kaster av sig i kroner å overvinne disse vanskeligheter, så burde vi skamme oss over at disse naturherligheter som vi snubler i til hverdags ikke er utnyttet mere enn praktisk talt likt null.