Eggen og Grande. Landbrukstidende s 2-3, 1934
Landbrukssekretær i Sør-Trøndelag Ingvald Grande og landbrukssekretær i Nord-Trøndelag Albert Eggen
Om forholdene i Sør-Trøndelag uttaler landbrukssekretær Grande:
Det vekslende vær vinteren 1932-33 var ikke godt for overvintrende planter. Isbrand hadde da også tynnet engen betydelig pa flere steder. Tiltross herfor tegnet dog høiavlingen ganske godt i den første del av vekstperioden over større deler av fylket.
På grunn av en usedvanlig lang tørkeperiode som varte hele forsommeren og til ut i slutten av slåttonna blev alle vekster sterkt fordrevet, særlig på skarp jord i de lavere deler av fylket.
Høiavlingen blev derfor liten. Som gjennemsnitt for fylket nådde den kun ca. 70 pct. av et middelsårs utbytte. I enkelte bygder var utbyttet helt ned i 40 pc.t av middelsåret, mens det til gjengjeld i andre (enkelte fjellbygder) nådde henved 100 pct. av middelsåret.
Kornavlingen led også sterkt av tørken, særlig på stiv lerjord og skarp sandjord i fylkets lavere deler.
Byggavdelingen nådde ca. 70 pct. av middelsåret, havreavdelingen ca. 65-70 pct. Nepeavlingen blev også sterkt redusert som følge av tørken. I mange tilfeller var man nødt til å så etpar ganger, idet jordloppeangrep ødela de først opspirte planter. Utbyttet nådde ca. 80-90 pct. av middelsåret. Potetene greide tørken best av alle kulturplanter. Utbyttet av denne vekst blev da også godt omtrent overalt i fylket. Som helhet kan potetavlingen anslåes til et godt middelsår for fylket.
Den dårlige foravling blev i noen utstrekning supplert ved en usedvanlig rik hå. Denne blev dels slått og tørket til høi, dels nedlagt som A.I.V.-for, men fornemmelig utnyttet ved en utstrakt beiting.
Som helhet betraktet var 1933 et år med mindre avling av de fleste vekster enn vanlig. I noen utstrekning blev dog mindreutbyttet opveiet av den gjennemgående gode kvalitet av de fleste vekster.
Melkmengden og produksjonen av kjøtt, flesk og egg har holdt sig godt oppe.
Skjønt året 1933 i avlingsmessig henseende ikke har vært noe særlig godt år for jordbrukerne i Sør-Trøndelag er det dog avsetningsforholdene som har skapt de største vanskeligheter. Prisene på de fleste jordbruksprodukter har vært lave og som helhet betraktet har fylkets jordbruk ikke formådd å gi noen nevneverdig forrentning av den i gårdsdriften nedlagte kapital. Den store gjeldsbyrde har derfor skapt store vanskeligheter.
Likesom i de nærinest foregående år synes de bruk å ha greiet sig best som har hatt en noe allsidig drift med produksjon av flere varesorter.
Nydyrkingen og grøftingen av den allerede dyrkede jord er fortsatt i samme raske tempo som i de nærmest foregående år. Det er således med offentlige bidrag dyrket mellem 5000 og 6000 dekar nyland og grøftet ca. 3000 dekar tidligere dyrket mark. Med offentlige bidrag er reist henved 100 nye bruk i årets løp.
Arbeidet med forbedringen av fylkets feLandbruksekretærbestand er også fortsatt med usvekket kraft. Febesetningenes ydedyktighet er gått fortsatt frem og foring og stell blir stadig bedre.
I det hele står fylkets jordbruk og husdyrbruk ved årets utgang i produksjonsevne høiere enn noensinne. Forsåvidt kan man også si at det står godt rustet til å nyttiggjøre sig en opgangstid, når den en gang kommer.
Skulde man på grunnlag av erfaringene fra det svundne år forsøke å peke på noen fremgangslinjer for fylkets landbruk, måtte det i første rekke være ved en regulering av planteproduksjonen i retning av en øket korndyrking og produksjon av formidler som kan overflødiggjøre mest mulig av vår store korn- og kraftforimport. Statens medvirkning tør her vise sig nødvendig.
Dernæst må man sette håpet til en videre vekst av samvirkeånden blandt jordbrukets utøvere og en øket opslutning om landbrukets samvirkeforetagender (Melkeentral, Salgslag, Felleskjøp).
Landbrukssekretær Eggen skriver om situasjonen i Nord-Trøndelag:
Årets som gikk var både avlingsmessig og driftsmessig et kleint år for fylkets landbruk.
Forsommertørken vanskeliggjorde spiringen av rotvekstene og gav ujevn og tildels helt mislykket avling. Den intense varme og tørke i juli fordrev åker og eng og medførte for store deler av fylket misvekstår på høi og liten kornavling. Kornavlingen blev også i vesentlig grad forringet ved angrep av kornlus utover eftersommeren og ved mindre god innberging.
Efter de foreliggende opgaver er høiavlingen for hele fylket omkring 60 prosent av et middelsår, kornavlingen 60-70 prosent og rotfruktavlingen omkring 80 prosent. Bare potetene gav over middelsår (107 prosent).
Underskuddet i årets avl sammenlignet med et middelsår utgjr omkring 400,000 tonn byggverdier og representerer anslagsvis en verdi av omkring 4 millioner kroner.
Prisene på landbrukets salgsprodukter har vært lave og ikke stått i rimelig forhold til produksjonsutgiftene.
Melkprisene som mer enn noe annet er bestemmende for jordbrukets lønnsomhet i distriktet, har tiltross for det prisverdige arbeide fra organisasjonenes side for å holde dem oppe, gitt dårlig betaling for for og arbeide. Regnskapene fra fjøsregnskapslagene som omfatter over 8000 kyr fra de beste besetninger i fylket, viser at det heimavlede for siste år ikke er verdt i mer enn 7 øre pr. forenhet, svarende til 3 øre pr. kg. høy. Regnskapsmessig er det et gjennemsnittlig tap av ca. 40 kroner pr. ku. Som vanlig i de senere år er det produksjonsmeieri distriktene som viser det største tap på sin melkproduksjon.
Tiltross for det dårlige år og de vanskelige tider har jorddyrking og grøfting vært drevet omtrent i samme utstrekning som tidligere. Det er i 1933 med bidrag gjennem landbruksselskapet dyrket ca. 5800 mål ny jord og grøftet ca. 2300 mål gammel kulturjord. Det er i året planlagt for nydyrking ca. 6000 mål og for grøfting 3500 mål.
Det sier sig selv at den økonomiske stilling utover landsbygden efter den rekke økonomiske uår vi har hatt er vanskelig. Det er ikke så lett å holde motet og tiltaket oppe. Men det er det store ved bonden, han gir sig ikke over. Han henger i og håper på bedre tider. Tross vanskelige tider og dårlig år kan det vel sies at vårt jordbruk aldri har hatt den produksjonskraft som nu.
Så får vi da vone at årvei og priser blir bedre i det år som kommer. Det synes som om vi nu endelig er nådd bunnen med prisene. De kyndigste økonomer mener det er tegn til bedring i verdenskonjunkturene. Den største vanskelighet for oss ligger i importlandenes restriksjoner, som setter stengsler for avsetningen av vår overskuddsproduksjon.
Alt tyder på at vi i den tid som kommer, blir nødt til i større utstrekning enn tidligere å tilpasse landbruksproduksjonen efter avsetningsmulighetene. Det kan bli nødvendig å gå til omlegging. For vår planteproduksjon har vi lang tid fremover avsetningsmuligheter ved å fylle det store behov for brødkorn og for som nu dekkes ved innførsel.
Jeg ser det som et lyspunkt at der nu er stillet forslag om øket trygd for den innenlandske kornavl. Større kornpriser i forbindelse med de forholdsvis lave kunstgjødselpriser vi har, vil skape bedre muligheter for utnyttelsen av jordbrukets produksjonskraft i distriktet.