Landbrukstidende s 30, 1934
Og bør de offentlige sauauksjoner bortfalle?
Redaksjon og leserinnlegg fra N. B. Herlofson
Den årlige mønstring av sauer og auksjon over dyr fra Edøy har efter manges mening ikke formådd å bli det centrale i fremgangsarbeidet for distriktets sauhold. Riktignok er det enkelte bygder som er kommet lang og vi ser også at man nu har besluttet å flytte utstillingen fra Trondheim til Soknedal. Forhåpentlig blir det bare et enkelt år, eller også må vi få flere lokalutstillinger. Spørsmålet er imidlertid aktuelt og det hersker vistnok forskjellig opfatning herom.
Vi har således fått henvendelse fra saueholdere og en meget interessert opdretter skriver bl. a.:
Staten har på forskjellige måter ydet penger til ophjelp av saueholdet. Først ved innkjøp av værer av forskjellige raser som blev plassert i de bygder hvor man gikk tit fra at de innkjøpte raser vilde forbedre den stedegne rase, samt ved oprettelse av sauavlsgårde. Man må vel gå ut fra at sauavlsgårdene i den første tid hadde stor betydning til ophjelp av saueholdet og da især ved utbredelse av sjeviotfåret som nu her i landet er den helt dominerende rase.
Tidene har forandret sig siden den tid sauavlsgårdene blev oprettet. Saueholderen forstår nu i de fleste tilfeller hvorledes en vær og en sau av den og den rase bør se ut, og der er nu her i Trøndelagen interesserte og dyktige opdrettere som setter sin ære i å fremelske vakre og typiske dyr og som helt ut kan erstatte Edøy Sauavlsgård, som bør høre historien til. Det er innlysende at hvis en sauavlsgård kun skal selge førsteklasses dyr, hvilket den selvfølgelig bør, vil den i drift koste staten mange penger om året. Skal bestyreren av avlsgården ta større økonomiske hensyn for ikke å fremlegge en altfor avskrekkende budgett, må han på de offentlige auksjoner selge både første, annen og tredjeklasses dyr for å få budgettet til å balansere. På denne måte vil der bli spredt utover bygdene en hel del skrap som gjør mere skade enn gagn.Fra Edøy blir der hver høst solgt en hel del værlam, lam som er 5 å 6 måneder gamle. Jeg tør påstå at der finnes ikke den sauemann som kan si hvordan lammet vil se ut når det blir voksent. Det kan selvfølgelig bli bra når det har god avstamning, men det kan også bli det renet skrot og gjøre stor skade når det benyttes i avlen. Jeg har flere eksempler på det og jeg er sikker på at mange med mig har hatt skuffelser i den retning. Fra Statens sauavlsgård bør der kun selges avlsdyr som er skikket til avl. Jeg er vidende om at statskonsulent Sæland allerede for ca. 10 år siden foreslo Edøy sauavlsgård nedlagt, men Sør-Trøndelag Landbruksselskap protesterte. Jeg er ikke i tvil om at statskonsulenten hadde rett.
Spørsmålet er om Edøy kan erstattes med noget som kan virke bedre til sauavlens fremme og som skaffer mindre utgifter for staten. Som jeg ovenfor har nevnt er der nu i Trøndelagen mange interesserte og dyktige opdrettere av sau. Folk som opdretter sjeviot, dalasau og oxforddown og som kan skaffe det fornødne antall avlsdyr. Men som forholdene nu ligger an har disse opdrettere liten eller nærsagt ingen utsikt til å få solgt sine avlsdyr. Den største hindring ligger i auksjonene fra Edøy i september. Når Edøy blir sløifet bør man konsentrere sig om en stor utstilling i Trondheim i oktober med påfølgende auksjon av kun premierte dyr. Det er innlylysende at Trondheim med sine gode kommunikasjoner og centrale beliggenhet er det eneste rette sted for statens årlige saueutstilling for Trøndelagen. Jeg tror man uten skade kan sløyfe en hel del av de lokale utstillinger som virker borteliminerende på utstilling i Trondheim.
Det kan derfor ha interesse å høre fleres mening om saken.