Redaksjon. Landbrukstidende s 328, 1933
Med den sterke utvikling i vårt lands husdyrbruk i de senere år er omsetningen og dens ordning av dets produkter blitt et av de viktigste problemer i vårt landbruk. Dette er også innsett og landbruket har uredd tatt op problemene. Vi nevner i rekkefølge omsetningen av meieriprodukter organisert i Norske Meieriers Eksportlag 1928, eggomsetningen ved Norske Eggcentraler i 1929, melkomsetningen ved Melkcentralene i 1930 og 1931 og fleskomsetningen ved Norges Fleskeentral i 1932. Uten overdrivelse kan det vel sies at uten disse organisasjoner vilde omsetningen av disse produkter ha endt i kaos.
Vårt mest nasjonale husdyr er sauen fordi den fremfor de andre husdyr (geita undtatt) tar tiltakke med de vilkår vårt land byr den. Om sommeren på fjellvidden, vår og høst og mangesteds vinteren med, på hjemmebeitene. Den tynger således ikke med millioner av kroner i innført for.
Særlig utnyttet som vår beste kjøttprodusent har sauen ikke vært. Optil 1/4 av vårt forbruk av sauekjøtt er innført fra fremmed land. Årsakene er flere. Den viktigste er den sesongaktige nedslaktning om høsten med store og uregulerte tilførsler og derav følgende lave priser til produsentene. Saueholdet er ikke blitt så lønnsomt at produsentene fant grunn til større utvidelse. Med det kjennskap man nu har til nytten av organisasjon av salget og anvendelsen av en mere moderne salgsteknikk som denne muliggjør, er det naturlig nok at man har tatt ordningen av sauekjøttomsetningen op til undersøkelse.
På foranledning av Rogaland landbruksselskap opnevnte Selskapet for Norges Vel høsten 1932 en komite til å utrede dette spørsmål. Utredningen foreligger nu trykt i en innstilling med et forslag til nyordning vedtatt av en stor felleskomite med representanter fra de interesserte landbruksselskaper.
I innstillingen gjøres rede for saueholdets størrelse og utnytting i de enkelte fylker. Av dette fremgår at det er vestlandsfylkene, først og fremst Rogaland samt i Nordland fylke som har det store salgsoverskudd og at det er østlandet og dets byer samt Oslo som er den store avtaker. På østlandet er det kun Opland og Hedmark som har salgsoverskudd. I de to sørlandsfylker, i de to Trøndelagsfylker og i de to nordligste fylker er der omtrent balanse mellem produksjon og forbruk. Der gjøres videre rede for de nuværende uorganiserte omsetningsforhold og de uheldige følger av dette, samtidig som der pekes på hvad man kan opnå ved å få omsetningen organisert når størst mulig tilslutning fra produsentene finner sted.
At sauekjøtt er en utpreget sesongvare er ikke til å komme forbi. Den største omsetning må skje i høstmånedene. Men ved organisasjon kan der dog opnåes adskillig ved en regulering av markedet som kun en stor organisasjon kan makte.
I innstillingen pekes på Oslo som den store avtaker. Kan dette marked reguleres, vil virkningen automatisk gi sig utslag på de andre markeder (Jfr. hvad der er opnådd for fleskets, meieriproduktenes og eggenes. vedkommende). Oslo-markedet vil kunne reguleres ved forskjellige foranstaltninger som den store organisasjon muliggjør. Der pekes bl. a. på nedsaltning særlig i de distrikter som har overskudd og som av trafikkmessige grunner har vanskelig for å få sin vare frem til ferskkjøttmarkedet i prima stand. Dette er tilfelle i Nordland og i Møre. Også i Rogaland som ellers kan utnytte Oslo-markedet, men som har det aller største salgsoverskudd, ligger forholdene godt tilrette for nedsaltning. Vårt forbruk av saltet sauekjøtt andrar til omkring ca. 100,000 skrotter om året. Dette har hittil i det vesentlige vært dekket ved innførsel fra Island. Men da denne innførsel suksessivt vil avta,, vil her bli et hull å fylle.
Der pekes også på våre eksportmuligheter for ferskt sauekjøtt. Faller de forskjellige lands innførselsrestriksjoner mere eller mindre bort, kan disse muligheter bli av stor betydning.
Av det som her kortelig er dratt frem av innstillingen vil det fremgå at en organisasjon vil være av avgjørende betydning for saueholdets videre utvikling i vårt land. Under de forberedende arbeider for grunnlegningen av Norges Fleskeentral var man klar over at før eller senere måtte der sørges for en bedre ordning av kjøttomsetningen først og fremst av sauekjøtt.
Innstillingen konkluderer i overensstemmelse hermed med at sauekjøttomsetningen overtas av denne og at der rettes en henvendelse til fleskeentralen herom. Dette mener man er den beste ordning, idet fleskeentralen nu sitter med et fullt ferdig og innarbeidet salgsapparat og med mannjevn tilslutning over det hele land. Det står bare igjen tilslutning fra de mere typiske saueholdere som tidligere ikke er medlemmer av centralen.,
For å fremme dette arbeide er der valgt en arbeidskomite bestående av samvirkekonsulent Hans Overaae, formann, direktør G. Sollied, nestformann, statskonsulent Kvadsheim, gårdbruker Hans K. Askeland og saueavlsbestyrer Engdal.
Arbeidskomiteen har besluttet å sette arbeidet igang i siste halvdel av november i de distrikter hvor saueholdet spiller noen rolle. Arbeidet vil i hvert fylke bli ledet av en av vedkommende landbruksselskap opnevnt fylkeskomite mens arbeidet i bygdene blir utført av bygdekomiteer.