Landbrukstidende s 34, 1934
Et forsømt felt med store muligheter når sauekjøttomsetningen blir organisert.
Saltet sauekjøtt er ingen liten artikkel på kjøttmarkedet. Men i vårt land er behovet for denne vare i alt vesentlig blitt dekket ved innførsel. Særlig i Nordland fylke er der nok vanlig foretatt en del nedsaltning med de store fiskerier som avtagere, men til Oslo og våre større markeder forøvrig har der kun vært tilført en ren ubetydelighet av norsk saltet sauekjøtt, så det kvantum som innføres på det nærmeste svarer til det som omsettes og forbrukes av denne vare.
Innførselen har i flere av de senere år ligget over 2,000 tonn. I 1932 var den noe mindre, men selv dette år innførte vi 1,502 tonn, hvilket omregnet i skrotter a 17 kg. svarer til 89,000 saueslakt. Denne innførsel skriver sig fra Island som i vårt land har hatt et sikkert marked for sitt saltede sauekjøtt.
Når vi i så helt uvesentlig grad selv har sørget for å dekke vårt markeds behov for saltet sauekjøtt, så henger det uten tvil nøie sammen med den mangel på organisasjon som til idag har rådet i hele vår sauekjøttomsetning. Den nedsaltning for vanlig markedstilførsel som fra tid til annen er foretatt har vært spredt og tilfeldig uten plan og kontroll, og varen er derfor heller ikke blitt av den jevne og sikre kvalitet at den har maktet å konkurrere med hell på markedet. Nedsaltningen har her savnet de ytre betingelser for å arbeide sig frem til å telle noe synderlig, importvaren har kommet til å råde grunnen praktisk talt alene.
En forandring i dette forhold vil være ensbetydende med en betydelig økonomisk vinning for norske sauekjøttprodusenter. Nettop for en artikkel som sauekjøtt, med den sterkt sesongartede nedslaktning om høsten, vil nedsaltning virke som en s æ r d e l e s formålstjenlig regulator i overskuddmånedene. Ved å holde tilbake for nedsaltning en del av produksjonen så der bare tilføres hvad markedet med rimelighet kan avta, vil man ikke alene opnå mere tilfredsstillende priser for det ferske kjøtt som da markedsføres, men også for det overskudd som nedsaltes, - det overskudd som i høstflommens tid bringer det h e l e ned i rene bunnpriser.
Nedsaltningen av det sesongmessige overskudd er det eneste som med noen større kraft kan avdempe høstflommen og ta brodden av dens økonomiske skadevirkninger. I den organisering av sauekjøttomsetningen som nu pågår regner man derfor med nedsaltning som en særdeles vigtig faktor i arbeidet for å nå frem til en mere lønnsom sauekjøttproduksjon. Netop i forbindelse med rasjonalisering av omsetningen er det nedsaltningen har noen interesse. Først når sauekjøttomsetningen blir organisert er det mulig å gjennemføre nedsaltningen og utnytte den på en fullt effektiv måte som markedsregulerende faktor.
I og med at sauekjøttomsetningen blir organisert - med det resultat at man får den overveiende del av omsetningen under en felles, central ledelse - er veien åpnet for en effektiv utnyttelse av saltningen som markedsregulerende faktor, med de økonomiske fordeler for produsentene som dette innebærer. Og samtidig er grunnlaget montert for ved egen produksjon litt efter hvert å dekke det behov for saltet kjøtt som hittil praktisk talt i sin helhet er dekket ved import.
Når hovedmassen av det saueslakt som skal omsettes er samlet på en hånd, kan en virkelig effektiv markedsregulering gjennemføres. De mengder som ferskkjøttmarkedet viser sig å kunne avta, kan dirrigeres dit, og resten holdes tilbake for nedsaltning. I forbindelse med markedsreguleringen vil det også være mulig å gjennemføre en landsfordeling av tilførslene, således at ferskkjøttmarkedet først og fremst betjenes av de distrikter som ligger nærmest, mens kjøttet fra de fjernere liggende distrikter fortrinsvis anvendes til nedsaltning. Ved en slik fordeling kan betydelige fraktutgifter innspares for produsentene. For de lengst bortliggende fylker tærer fraktutgiftene sterkt på salgsprisen, så det nettobeløp produsentene kan kassere inn blir uforholdsmessig lite. Der vil uten tvil kunne opnås større netto ved n e d s a l t n i n g i disse distrikter, når der blott blir sørget for at der lages kvalitetsvare. Dette kan sikres ved at slaktet dirigeres til salteplasser på bekvemt liggende steder, hvor nedsaltningen blir besørget under sortering og kontroll.
Tiden skulde nu ligge særdeles gunstig an for en innsats av n o r s k produksjon på saltkjøttmarkedet. Ifølge den nye handelsoverenskomst mellem Island og Norge er grunntollen nedsatt til 10 øre (plus tariffmessige tillegg). Men det kvantum som efter denne lavere tollsats kan innføres er samtidig blitt begrenset. For sesongåret 1932-33 er det satt til 13,000 tønner (a 110 kg.). Og så er det fastsatt en viss reduksjon fra år til år fremover, således at der for sesongåret 1937-38 og senere kan innføres bare 6,000 tønner pr. år efter den nevnte tollsats. Videre er der opnådd en for oss gunstigere fordeling av importen med hensyn til årstidene.
Tross det iår tillatte importkvantum er mindre enn hvad der blev innført i 1932, og langt fra tilsvarer det kvantum som blev innført i tidligere år, forlyder det at Island ikke på langt nær vil komme til å utnytte sin kvota iår. De opnår bedre priser for sitt saueslakt ved å la det gå til det enegelske marked. Og utviklingen vil sannsynligvis fortsatt gå i den retning, at en større del av Islands-kjøt kjøres over til dette marked, med den følge at markedet i Norge ytterligere avlastes.
Saltet sauekjøtt er innarbeidet hos de norske konsumenter. Det er en vare mange vil ha, så der fremdeles kan regnes på en betydelig efterspørsel. Det gjelder nu å få organisert omsetningen og sette nedsaltninningen i sving, så vi s e l v kan være med å fylle behovet - samtidig som vi utnytter nedsaltningen som den viktige markedsregulerende faktor den er i en rasjonel sauekjøttomsetning.