Edøy: Jordbruket 1922

 

O. Th. Engdal. Landbrukstidende s35 og s59, 1924.

Regnveirssommeren og høsten 1921 hadde følger for året 1922. Den opbløtte jord og vannspreingte vegetasjon fikk skade av den efterfølgende barfrost i januar og februar. Det var ingen streng kulde, men jevnlig 3-4 og høist 7--8 kuldegrader. Dette bevirket en dyp tælesetning og stor opfrysning i den gjennembløtte jord. Omtrent hver eneste kløverplante i kunstengen og det meste av timoteien forsvant. Norskfuruen i plantefeltene, ja endog røslyngen døde ut i stor utstrekning. Et held var det, at man hadde forholdsvis lite ny kunsteng. En del velgjødslet gammel voll gav såpass godt utbytte at det gjenoprettet noget av skaden på kunstengen. Et stykke gav således i middeltall 990 kg. høi pr. dekar, men kunstengen i middeltall kun 513 kg. Enkelte matte pløie om kunstengen.

Av frykt for gjentagelse av tidligere års larveangrep hadde man bare 2.5 dekar nepe; men den gav iår god avling, ca. 300 hl. nepe og kålrot. Antagelig har den lange barfrost ødelagt både pupper og egg.

I silo er nedlagt 141 lass grønnfor og høi, tilsatt som ifjor dr. Sopps silogjær. Surforet har fått en vellykket syrlig gjæring.

16 dekar er tilsådd til kunsteng med Asplundbygg til oversæd, utsæd kun 9 kg. pr. dekar. Måser i hundrevis spiste op utsæd og grospirer. Skutte måser viste sig å være fulle av spirende korn. Det er således feiliaktig opfatning, at måsen ikke angriper den nedsmuldede utsæd. Bygget kom dog tilslutt med 4-5 aksbærende skudd fra hver rot, men blev meget forsinket i veksten. Og nu blev oversæden for svær, og Asplund-bygget dannet legde tidlig på sommeren, så meget måtte slåes som grønnfor. 10 dekar blev tørket modent og gav 2200 kg. bygg eller 220 kg. pr. dekar.

På 17.5 dekar bruktes havre til oversæd; men det meste måtte slåes som grønnfor to ganger. Ca. 5 dakar blev høstet moden og gav 1324 kg. modent korn (storm king), 265 kg. pr. dekar. Det er mange års røynsle, at grønnfor slått to ganger er beste oversæd og gir tetteste kunsteng herute.

Hestene er de samme fire som forrige år.

 

Beitene1922.
I år var 48 sauer og lam på fjellbeite, fra 28. juni til 12. september, da de fundne hentedes hjem til tilsynsmøtet. Senere er resten kommet undtagen 3 gimrer, som ikke har været å finne for 24. desember. Trossde store snemengder og snestorme i fjellet var de ilive og er nu hjemkomne, men sterkt avmagret. Av tabellen fremgår at 13 lamsauer av sjeviot var i fjellet. Disse var 2 og 3 år gamle. 18 av s. alder beitet hjemme. Middelvekten for begge grupper var ivår 47.7 kg. ved utslipningen. lhøst, ved innsetningen den 7. november var førstnevnte 56.4 og sistnevnte 55.0 kg. i middelvekt. Altså har sauene på hjemmebeitet øket 7.3 og på fjellbeitet 8.7 kg. pr. sau. Samtidig er tilveksten for 16 sjeviotgimrer i fjellet 10.4 og for 10 sjeviotgimrer på hjemmebeite 11.3 kg. pr. sau.

For sjeviotlammenes vedkommende er veiningen foretatt ved utslipningen ivår, og ihøst efterat lammene var kommet fra fjellet og hadde spist sig mætte den 12. september. Lammene fra fjellet var da øket 26.1 og lammene fra hjemmebeitene 26.9 kg. pr. lam, middel levendevekt var samtidig henholdsvis 34.7 og 34.2 kg.

I år kan. således tilveksten på hjemmebeitene godt måle sig med tilveksten i fjellet. For gimrer og lam av sjeviot er tilveksten endog større hjemme enn i fjellet, tiltross for at det kun var enkeltlam i fjellet; men på hjemmebeitene var av 80 de 36 tvillinglam.

Enda tydeligere fremgår dette av tauterlammene. Visstnok var bare 2 med tilfjells; men det var store og hurtigvoksende enkeltlam, mens hjemmelammene var næsten bare tvillinglam (19 av 20). Dette tiltross vokset de forbi tanterlammene i fjellet, hadde en tilvekst av 23.9, mens fjellbeitelammene 19.7 kg.

Det er heller ikke sandt lenger, at lammene herfra er mindre enn sjeviotlam fra de beste fjellbeiter i distriktet. Det går da ikke an å sammenligne lammevektene her i september med lammenes andre steder senere eller endog ved innsetningen om høsten. Heller ikke går det an å sammenligne et nettop innkjøpt lam fra auksjonene om høsten med det største i ens egen flokk. Auksjonslammene herfra er for magre, fordi her ennu er for lite håbeite under fravænningen, og dessuten er disse lam utsatte for megen uro både før, under og efter auksjonenes sorteringer, merkninger vasking, transport og tildels meget lange reiser. Herunder må de også vænnes til tørrforing, og blir derved mattomme og yderligere avmagrede, før de endelig kommer frem til sine bestemmelsessteder. Det må også erindres at disse lam er fratatt mødrene før midten av august, mens lammene andre steder får følge sine mødre til senhøstes.

Gjennem Nordmør saueavlsutvalg har man iår erholdt vektopgaver over lam fra nogen gode sjeviotbesetninger som har gått på fjellbeiter, der hører til de beste på Søndmør. Av tabellen fremgår at lammingstidene også for disse overveiende er april, og at lammene er veiet omtrent samtidig ved utslipningen, og om høsten i slutten av oktober og begynnelsen av november.

Blandt saueavlsgårdens 57 lam er 10 sjeviot- og 2 tauterlam som var for små til å selges på auksjonene og således setter levendevekten ned særlig for sørskotsk. I samme retning virker også at flertallet er saulam og 23 tvillinglam.

Likevel fremgår av tabellen at middelvekten for saueavlsgårdens 48 sjeviotlam samt disses tilvekst på beitet ligger tildels betydelig over middelvektene for lammene i de andre sjeviotbesetninger. Middelvekten for nordskotsk er således 39.4 og tilveksten på beitet 31.9 kg. mot henv. 27.7-38.0 og 20.7 -28.2 i de andre besetninger.

Saueavlsgårdens sørskotske sjeviotlam har levendevekt 35.8 og tilvekst 28.9 kg. Denne l.v. overgåes kun av besetningen fra Eide med l.v. 38.0 kg.; men tilveksten for disse lam er mindre enn for sauegårdens, og i denne besetning er bare 2 tvillinglam av 16.

En sammenligning med Oxforddown-besetningen i den gode beitebygd Øksendalen. viser, at disse lam har en tilvekst av 23.7 kg. til den 4. september; nien saueavlsgårdens sjeviotlam har en tilvekst av 25.49 for sørskotsk tvillinglam og 28.92 for enkeltlam av nordskotsk sjeviot til den 12. september.

Saueavlsgårdens 9 tauterlam, hvorav 8 tvillinger, er i middelvekt 30.9 kg. den 7. november og står således i l.v. over sjeviotlammene både fra Aure og Strømsnessets fjellbeiter og i tilvekst over sjeviot fra Synnedalen og Aure.

Denne sammenligning kan dog ikke bli helt pålitelig, men må ansees brukbar og berettiget til å tilbakevise den mening, at saueavlsgårdens dyr står tilbake, når det således viser sig, at de står foran både i størrelse og veksthurtighet, tross den tidlige fravænning og andre omstendigheter som lammene andre steder ikke utsettes for. Enda lettere vil dette opnåes når saueavlsgården får tilstrekkelig håbeite til sin store lammellokk under og efter fravenningen. Forinnen får -man trøste sig med, at det er bedre for kjøpere av raserene avlsdyr, om lammene er litt for magre enn om de var så fete, at skinnet bedrog, og dyrene viste sig for fordringsfulle på sine nye hjemsteder.

---

(Fra LT nr.8, sidene 59-60)

I tidligere årsmeldinger er avgitt nøiaktige forregnskaper, særskilt for nord- og sørskotsk sjeviot i 2 år (1913-14 og 1914-15), derefter i 6 år for nord- og sørskotsk sjeviot sammen og 6 år for tauterrasen, såvel for lam som voksne sauer og værer, ennvidere sammendrag av forregnskapene for 5 år. Herom henvises til de resp. årsmeldinger.

For vinteren 1921-22 er nøiaktige foringsregnskaper ikke ført både på grunn av høyavlingens unormale næringsværdi regnsommeren 1921 og for å nytte arbeidshjelpen på annen måte. Det lykkedes derved å innispare noget på lønningsbudgettet.

Vinterbesetningen bestod av 135 sauer, 9 voksne værer og 77 lam, tilsammen 221 dyr.

Om vinterforingen 1921-22 er kort å melde, at forforbruket blev uvanlig stort fordi sauene var i dårlig høsthold og højiet næringsfattig. Det lykkdes å få fat på 60 tdr. billig saltsill, og så kom en snebar vinter med megen utegang. Silden gjorde underverker. Før bruken stod den 2 dage i vann, hvorpå den hakkedes i stykker med en skarp spade og fordeltes i krybberne med 0,2 kg. sild pr. voksen sau om morgenen, hvorefter sauerne slapp ut for å fylle sig med lyng. På denne måte fikk de em~trc~ntlig nuk vedlikeholdsfor i begynnelsen av drektighetstiden. For å bøte på sauernes dårlige høsthold ga man høi og eller surfor, når sauene kom inn om kvellen. Ialt var sauer og lam på lyngbeite i 11,592 dager. På grunn av det jevnt gode vintervær i beitetiden kan virkningenen av dette, vinterbeite vistnok settes til 0,5 høiverdi daglig pr. sau. Vinterbeitet skal således ha spart 5796 kg. høi.

Og sauene la på sig under drektigheten som intet år før. Nordskotsk øket således pr. sau i middeltall 11,3, sørskotsk 9,1 og tauter endog 11,9 kg. før lammingen. Dette er omtrent dobbelt så stor vektøkning i drektighetsperioden som tidligere år og skyldes sikkert den jevne foring med god saltsild hele vinteren. Det synes som denne gir større tilvekst enn tilsvarende mengde sildemel, et forholl som bør undersøkes ved sammenlignende foringsforsøk. med sauer.

Resultatet av den gode vinterforing var også uvanlig store, velutviklede og livskraftige smålam. Mens tautersauenes mange tvilliglam i tidligere år har været meget små og lite livskraftige, var de iår store som sjeviotlam og livskraftige som disse.

Alle nyfødte lam blev veiet. Middel l.v. for enkelt lam av nordskotsk var 4.34, sørskotsk endog 4.37 og tauter 4.30 og og for tvillinglam henhollsvis 3.77, 3.01 og 3.08 kg. 16 nyfødte sjieviotlam var mellem. 5 og 6 kg. og større nyfødte tauterlam 5.4 kg.

De drektige lauesauers tilvekst for de forskjellige aldersklasser fremgår av tab (ikke med i artikkelen). Det sees herav at vektøkningen har været nokså jevn for alle aldersklasser både av sjeviot og tauter. De drektige gimrer er øket minst, nordskotsk sjeviot 6,51 sørskotsk 5.0 kg. og tautergimrer 5.8 kg, og er letnet efter lamningen henhollsvis 10,3, 8,4 og 10,0 kg. De andre årsklasser av sjeviot er øket over dobbelt så meget som gimrerne og jevnt endog for de 7-8 år gamle sauer; men efter 8-års alderen er vektøkningen unner drektighetsperioden mindre tross ekstraforing. Det er jo ikke annet å vente av sjeviot, hvorav enkelte begynner å miste fortenner alt i 5-6 årsalderen. Dette er dog ingen grunn til å kassere gode avlsdyr. All sjeviotsau over 5 år bør undersøkes i kjeften , såsnart de kommer fra beitet om høsten, og løse fortenner bør plukkes ut efterhvert. Sauen gnager da med gummen, så den greier sig bedre. Efter 7 årsalderen kan også de forreste kinntenner begynne å løsne. Disse blir lett betændte i roten. Sauen plages da, så den vanskelig kan ete og går snart tilgrunne om de løse jeksler ikke fjernes. Efterpå blir den næsten full kar til å tygge og gjorte et års tid.

Hvis tautersauene nedstammer fra merino, kan de sannsynligvis opnå høiere levealder enn sjeviot. Tilveksten for de 6 år gamle sauer er betydelig mindre enn for foregående årsklasser. Dette kan dog ikke skylles alderen, men må være tilfeldig. Ingen tauter har begynt å miste fortenner i den alder.

(Denne artikkelen fortsetter i et senere blad som jeg desverre ikke har tilgang på her, jeg håper å få med resten senere.)