B.B. Landbrukstidende s398-400, 1936
Hvilke krav setter De til en moderne" sau? Spørsmålet rettes til den interesserte saueholder, bonde Kristian Grav, Aunet gård, Malvik.
Den sau jeg setter som ideal er lang, dyp og bred, har sterke, velstilte ben, dertil god muskelfylde overalt, kort sagt: stor og velvoksen. Sauen skal "ta sig ut" både som liv og i slaktet stand. Skranglete, dårlig muskelsatte sauer med liten kjøttfylde på boger og lår "slakter sig dårlig". Sauen skal videre ha lang, tett og fin ull, og være fruktbar. Derved forstår jeg at 2 lam årlig er det ideelle. Får jeg valget mellem 1 og 3 lam pr. sau, så vil saueflokken fordobles. Tvillinglam er oftest små og mindre levedyktige. Dertil krever mor og lam såvidt ekstra stell at lønnsomheten må trekkes i tvil. Jeg setter dessuten som krav til sauen at den skal være rolig, trivelig, og ha et godt "mathjerte". Efter mitt syn på det utvalg av sau som nu står til rådighet fyller dalasauen på beste måte de krav jeg setter til en "sau av tiden". - Denne og oxforddown er begge noe kravfulle, store og rolige, og synes derfor å passe ganske godt for distriktet her, hvor de fleste saueholdere når det gjelder sommerforingen er henvist til mindre skogstrekninger og havnehager, og for høstbeitingens vedkommende må søke til kulturbeitene og håen på innmarken. - Sjevioten er i mange henseender en gild sau, men ulempen er at den er litt for vill for oss. I store utmarksbeiter og på fjellviddene forsvarer den sin plass så godt som noen.
Ordningen av Deres eget sauehold?
Siden jeg gikk over til dalasauen har avlsdyrstammen bestått av 8-10 dyr, og der er gjennem alle år lagt an på å holde stammen på et høit nivå kvalitativt sett. Dette er opnådddels ved innkjøp, dels ved avl og opdrett av eget materiale. Som avlsværer er den hele tid benyttet av de bedre 2. pr. dyr, innkjøpt eller tilbyttet. I årenes løp er således mange både værer og sauer hitført, de fleste fra Voss, enten ved direkte kjøp eller med statskonsulent Sæland som mellemmann. Avlsstammen består av 1., 2. og 3,. pr. sauer. De beste av lammene er selvfølgelig efterhvert tillagt avlsstammen som vedlikehold av denne, og resten av de bedre er solgt som avlsdyr. Sauene som går i skogshavn om sommeren slippes utpå høsten på kulturbeitene, hvor de foretar finpuss efter kyrne. Senhøstes får de en tid nyte godt av håen på den dyrkede mark. Værene tilbringer sommeren i en dertil innrettet innhegning ved gården. Som vinterbolig for saueflokken er innredet et rum i fjøsbygningen.
Avl, opdrett og hvad dermed står i forbindelse ?
Min erfaring er at heldigste tid for paring av sauene er sist i november. Lammingstiden faller da sist i april og inneforingen tar snart slutt. Det er avgjort heldig både for sau og lam at de snarest mulig kommer ut på beite. - Noe særlig å iakta ved paringen er det ikke. Væren føres inn til saueflokken et kvarters tid 2-3 ganger pr. dag, og man er på denne måte sikret paring efterhvert som brunsten innfinner sig. Ved lammingen bør der føres noe mere tilsyn. Det forekommer jo fødselsvanskeligheter, lammene kan være, i største laget, eller innta en feil stilling. I slike tilfeller må der noe hjelp til. Ofte er det mest praktisk å skille lamsauen fra de øvrige ved fødselen og en tid efter. Men som regel går alt vel og bra, særlig pass har ikke sauene behov for. Lammene følger moren såvel inne som hele sommeren igjennem. Av hensyn til lammetiden og de sauer som event. skal utstilles om høsten foretas vårklippingen i første uken av april. Om høsten klippes ved innsetningen. Til dette arbeide brukes enten sauesaks eller maskin. Begge deler gjør god tjeneste. Med maskin klipper man dog hurtigere og penere. Spesielt om høsten går maskinen utmerket, da er det lite fett i ulla og den er løs fra huden. Om våren er det grunnet ullas tetthet og store fettinnhold adskillig vanskeligere å få en effektiv maskinklipping. For salg bør helst ulla klippes i en sammenhengende feld som rulles sammen. Det vil i høi grad lette sorteringen ved fabrikkene, og følgelig når produsenten en høiere pris. Men selvsagt kan også en sortering efter kvaliteten foretas samtidig med klippingen. Et tørt loft egner sig utmerket som ophevaringssted for ulla. - Hvad brukbarheten av de forskjellige metoder for øremerkning angår tør jeg ingen formening ha, her brukes nemlig den almindelige kjente form for merkning: et hakk i øret og halsklave påstemplet navn. - Værloven har sin utvilsomme berettigelse, og den overholdes bra i distriktet her. Ved gjenneniførelse av en slik ordning er man fri for fremmed innblanding og lamming i utide.
Vinterforingen?
Sauene fores 3 ganger pr. dag. Grunnforet er høi, og litt nepe så lenge den varer utover vinteren. Høiet gis i hakket tilstand, det byr på den store fordel at lite eller intet "skræes". Den tid dyrene står inne efter lammingen får de et lite tilskudd av kraftf6r, enten av en blanding bestående av sildemel og byggmel eller melkekyrnes kraftforblanding. Denne foring synes å dekke sauenes behov for forenheter, eggehvite og mineralstoffer, de melker godt likesom huldet bevares tilfredsstillende. Dette virker tilbake på lammene, som jevnt over blir store og velutviklede. Mange bruker bare mais som tilskudd i sauens vinterfor, men grunnet dette forslags minimale eggehvite- og mineralinnhold er det efter min mening lite formålstjenlig. Som andre husdyr setter også sauene pris på rikelig tilførsel av friskt, godt drikkevatn, -og grundig behandling med vaskevatn engang imellem.
Saueholdets lønnsomhet og mulighetene for et større sauehold?
Min mening er at rasjonelt drevet sauehold med kjøtt- og ullproduksjon er lønnsomt for den som har gode beiter til rådighet, og selvsagt ennu bedre når endel av tillegget kan omsetter som avlsdyr. - Stort sett må vel vårt land sies å ha gode naturlige betingelser for et utvidet sauehold. Mulighetene er tilstede overalt hvor beiteviddene står til fri avbenyttelse, likeså på steder der nødvendige beiter kan skaffes med rimelige omkostninger. Produksjonen må baseres på en billig sommerforing, men mulighetene for et tilfredsstillende utbytte er i så fall også tilstede.
Driften, forøvrig?
Gården som er beliggende i ytre Malvik på en morenerygg ca. 150 m. o. h., har 170 mål dyrket jord, endel kulturbeite og ca. 350 mål skog. Inmarken består overveiende av sandjord og litt myr. Jevnt over drives regelmessig vekselbruk med 2 års åpenåker og 3 år eng. Akerarealet veksler dog i de forskjellige år mellem 65 og 80 mål. Av åkerkulturene optar iår bygget ca. halvparten av arealet, hveten 7 mål, nepen 17 mål og potetene resten.
Mest lønnsomme kulturer og produksjonsgrener?
Poteter og nepe er verdifulle vekster for den som baserer driften på et større husdyrhold. Potetene gir årvisse, gode avlinger og kan med fordel anvendes til alle våre husdyr, dertil en ypperlig salgsvare når tilfredsstillende priser opnåes. Rotvekstene er ved sin store saftighet, smakelighet og lettfordøielighet et anerkjent ledd i forsammensetningen. De store avlinger betinger dessuten et billig for. Byggdyrkningen har også i det senere kastet bra av sig. Hveten er gjepnem 2-8, år nærmest forsøksdyrket, og resultatene lover godt. På enkelte felter er nådd over 300 kg. pr. mål. - Tyngden i driften må sies å ligge i melkeproduksjonen og korndyrkningen. Fjøset er et viktig omsetningsledd i den almindelige gårdsdrift. Husdyrholdet som helhet står i nøie vekselvirkning med jordens opdyrkning og planteproduksjonen. Denne kan for en vesentlig del med største økonomiske utbytte omsettes gjennem dyrene til melk, kjøtt og ull. På den annen side trenger jorden for å holdes i "balanse" den gjødsel som husdyrene skaffer. Storfebesetningen teller f.t. 18-20 voksne og endel ungdyr. Den produserte melk omsettes ved Trondheims Melkforsyning, som siste år har avregnet 14-15 øre pr. 1.
Deres syn på kulturbeitesaken?
Kulturbeitene hører med, på alle gårder hvor det er kyr og sauer. Beitene er ikke bare direkte økonomisk berettiget, men like meget indirekte ved den gagnlige innflydelse de øver når det gjelder dyrenes helse. Saueholdet bør først og fremst baseres på utnyttelsen av de naturlige beiter, men dyrkede beiter har også her sin berettigelse derved at tidlig vårbeite og godt høstbeite kan skaffes. Fjellbeitene kommer ofte så sent i vekst om våren at sauene må få komme ut før den tid. Erfaringen viser nemlig at tidlig slipping på groen fremmer lammenes levedyktighet. Det er derfor utmerket å kunne stille til sauenes rådighet et tidlig fremdrevet kultur-beite slik som det skal være er det mest ideelle for vi kan skaffe våre husdyr. Det er konsentrert, lettfordøielig og eggehviterikt, dertil rikt på materialstoffer. Kulturbeiter som erstatning for inneforingen gir sig praktiske utslag i sundere besetninger, ferre tilfeller av ufruktbarhet, skjelett- og fordøielsessykdommer. Følgen er at brukstiden for dyrene forlenges, og utgiftene til vedlikehold reduseres. Gress fra veldrevne kulturbeiter er det mest naturlige allsidige formiddel vi f.t. har til rådighet, og bonden bør i egen interesse ved en utvidet beitekultivering skape vilkår for et lønnsommere husdyrbruk.