Albert Eggen og Ingvald Grande. Landbrukstidende s 3, 1933
Om forholdene i det forløpne år og utsiktene for det nye år har vi innhentet uttalelser frå begge fylkers landbrukssekretærer som med sitt inngående kjennskap til forholdene skulde ha den beste oversikt. En slik nyttårsuttalelse vil jo bare i konsentrert form gi uttrykk for de viktigste foreteelser og det som trykker mest og gir mest håp.
Landbrukssekretær G r a n d e uttaler:
Det sterkt vekslende vær vinteren 1931-32 var ikke godt for overvintrende planter. Tiltross herfor gav engen henved et middelsårs utbytte av god kvalitet. Best var utbyttet i enkelte kystbygder og fjellbygder, hvor utbyttet tildels var noe over middelsåret. I fjordbygdene og de nedre dalbygder var avlingen derimot tildels adskillig under middelsåret.
Kornavlingen var et godt middelsår. Omtrent over hele fylket hvor kornavlen spiller noen rolle, nådde såvel bygg som havre frem til modning. Det særdeles ugunstige høstvær nedsatte den på forhånd gode kvalitet noe, men dog ikke i den utstrekning som det straks efter skuren var grunn til å frykte. Under den godværsperiode som inntrådte senhøstes, kom mesteparten av kornet forholdsvis velberget i hus, og det treskede korn er som følge herav gjennemgående av god kvalitet. Vanninnholdet er vel som regel noe stort, men hektolitervekten er også høi og det er solgt forholdsvis meget korn til kornforretningen.
Potetavlingen blev gjennemgående betydelig over et middelsår og av god kvalitet . Da potetarealene også gjennemgående var noe større enn tidligere, blev den samlede potetavl stor.
Rotvekstene gav også et godt utbytte.
Melkmengden er i 1932 også gått betydelig frem.
Avlings- og produksjonsmessig sett var således 1932 et godt år for Sør-Trøndelag.
Avsetningsforholdene har derimot ikke vært gode. Prisene på de fleste av jordbrukets produkter har fortsatt å gå ned. Dette har således vært tilfelle med varer som melk og kjøtt. Prisene på poteter som vinteren 1931-32 var meget gode, er gått særlig sterkt ned, og ved årsskiftet er prisene og avsetningsforholdene for denne vare meget slette. Potetene kan dog utvilsomt i større utstrekning enn hittil finne fordelaktig anvendelse i husholdning og fjøs, og det er derfor ingen grunn til å innskrenke potetdyrkingen selv om salgsforholdene for denne vare f. t. er vanskelige.
Som følge av de utilfredsstillende avsetningsforhold har således det avlingsmessig sett gode år 1932 vært et meget vanskelig år for bonden. Aret slutter sig forsåvidt til denne lange rekke av vanskelige år som vi har hatt i den senere tid.
Best har vel de bruk greid sig, hvor driften har vært noe allsidig med produksjon av flere varesorter.
Slik som forholdene nu ligger an, tør det vel være opfordring til i noe større utstrekning enn hittil å øke korndyrkingen for de bygder og bruk som fra naturens side har betingelser for utvidet korndyrking. Med den utmerkede kornordning vi nu har og vår store import av korn og melvarer, er det meget som taler for en øket korndyrking, såvel privat som nasjonaløkonomisk.
Nydyrkingen og grøftingen av den allerede dyrkede jord er fortsatt i samme raske tempo som i de nærmest forangående år. Det er således med offentlige bidrag dyrket mellem 6000 og 7000 dekar nyland og grøftet ca. 4000 dekar dyrket mark i Sør-Trøndelag 1932.
Arbeidet med forbedringen av fylkets febestand er også fortsatt med usvekket kraft. Febesetningens ydedyktighet er gått fortsatt frem, og foring og stell blir stadig bedre.
Forståelsen av samvirkets betydning er også økende, og de igangværende samvirkeforetagender på jordbrukets område (Melkcentral, Fleskeentral, Felleskjøp, Salgslag) har utvilsomt bidratt til å mildne krisen.
Produksjonsmessig bedre enn noen gang tidligere.
Skjønt vårt fylkes jordbruk som følge av de vanskelige avsetningsforhold og den store gjelds- og skattebyrde arbeider særdeles tungt, må det noteres som et lyspunkt at det produksjonsmessig sett vel står bedre enn noensinne tidligere.Vi får derfor håpe at det nye år bringer den lenge ventede lysning på omsetningens område, slik at de store kapitaler som nu er nedlagt i fylkets jordbruk, kan komme til sin rett.
Om forholdene i Nord-Trøndelag sier landbrukssekretær E g g e n:
Avlingsmessig har 1932 vær et godt år for Nord-Trøndelag.
Høiavlingen blev henimot middelsår og av god kvalitet. Kornavlingen blev adskillig over middelsåret. Kvaliteten blev noe forringet av det dårlige innbergingsvær, men var stort sett bra.
Potetavlingen blev stor og av god kvalitet. I enkelte strøk var det dog noe angrep av tørråte, og fra flere hold meldes om at poteten vil råtne i kjellerne.
Rotvekstavlingen blev som et godt middelsår.
Driftsmessig sett har året vært mindre godt. Prisene på de viktigste salgsprodukter har vært lave og har ikke stått i rimelig forhold til produksjonsutgiftene, og de store faste utgifter som henger igjen fra høikonjunkturen, har tynget sterkt på driften.
Melkprisen som mer enn noe annet bestemmer jordbrukets lønnsomhet i distriktet, har vært lavere enn noe tidligere år efter krigen. De foreliggende regnskap fra fjøsregnskapslagene i fylket syner at melkproduksjonen i de aller fleste besetninger har gitt tap. Verst har forholdet vært i de utpregede produksjonsmeieridistrikter. For en rekke lag i disse distrikter viser regnskapene et gjennemsnittlig tap av 50-70 kroner pr. ku eller 2-3 øre pr. kg. melk.
Kjøttprisene har vært lave, forprisene likeså. Poteter har det vært dårlig avsetning pa og prisen har vært uforholdsmessig lav.
Korn- og fleskprisene har derimot vært forholdsvis bra. Kornsalget fra distriktet har skaffet større inntekter enn på mange år.
Som et lyspunkt kan nevnes at det i året er solgt ikke så få livdyr av rødt trønderfe som avlsdyr til østlandet. Steller vi oss fornuftig, er det von om at salg av avlsdyr fra distriktet i fremtiden kan bli en inntektskilde av betydning.
Nydyrking og grøfting er i likhet med tidligere år foregått i stor utstrekning. Hel oversikt for året foreligger ikke ennu, men såvidt jeg kan se av de opgaver som foreligger, er det nydyrkede og grøftede areal omtrent som i fjoråret. Der synes å være planlagt mer enn noe tidligere år.