Magnus Roen. Landbrukstidende side 3, 1942

Ugrasfrø bør også nyttes

 

Magnus Roen

Det er smått stell med kraftfôr i denne tia. Men er det så, da har vi hverken lov eller råd til å la nyttbare ting ligge til unytte ja endog til skade. At ugrasfrø også har en viss fôrverdi framgår av Korsmos ugrasbok, hvor vi finner at f. eks. guldåfrø inneholder 39,30 pst. fett, 22,05 pst. protein, åkersennep 26,47 - 28,22, løvetann 23,22 24,73, skjedekne 7,78 - 14,31, vassarv 4,46 - 12,84, og prøve av avrens 5,54 - 15,52. Foruten tilsvarende N-frie ekstr.stoffer, plantetrevler, åske og vann. Kunne man få fastslått verdien av alt ugrasfrøet for hele landet, ble det sikkert en pen sum.

Dermed er det ikke sagt at vi skal legge an på å avle ugrasfrø. Vi gjør alt vi kan for å bekjempe ugraset, og vi vokter oss for å spre ugrasfrøet, så det kommer ut på åkeren igjen.

"Skriket" nå er å auke avlingene. En av veiene for å nå dette mål er bekjempelsen av ugraset Men vi er ofte så tankelause. Vi strever ute på åker og eng om sommeren og slåss med ugraset, alt vi kan.

Men ugrasfrøet som blir samlet under treskinga eller i krybber og i gulvsop er vi ofte mindre nøye med. Det blir kanskje liggende der for senere å bli sopt ut med annet boss og kjørt på åkeren. Krybbeog gulvsop blir feiet ned sammen med gjødsla eller kjørt gjennom kua. Og så har man det gående. På et øyeblikk ødelegger man den seier som man med usigelig slit og tidsspilde vant om sommeren. Her kan vi slå flere "fluer" i en smekk.

Vi tar alt treskeavfall, boss og sop som det er ugrasfrø i, og koker det til gris og høns. Derved hjelper vi litt på kraftfôrmangelen. Kampen mot ugraset blir mere effektiv, og vi får både større og bedre avlinger av kulturvekstene.

Det skulle ikke være vanskelig å gjennomfø re dette arbeid, bare man er litt påpasselig og har interesse av arbeidet.Og hvorfor skulle man ikke ha interesse av no som er til ens eget beste?

Kan eller vil man ikke utnytte alt sop med ugrasfrø i, får man heller brenne det. Man må ikke stole på at det går tilgrunne under gjødslas gjæring. Da måtte hele gjødselmassen holde en intens varme helt igjennom i lengere tid.

Imidlertid skal det ha vist seg at ugrasfrø i silo taper sin spireevne når det har ligget den normale gjæringstid for silo. Agner og alt slikt som inneholder ugrasfrø, legges i silo sammen med andre silostoffer. Det er dog trulig at frø i siloens ytterkanter ikke tar skade.

Grundig koking eller brenning er vel det tryggeste.