Bondelagets avsetningsutvalg, Landbrukstidende nr 6, 1930. Sidene 40-42
Bondelagets avsetningsutvalg: Forslag til lov om omsetnings- og eksportråd - omsetningsavgifter og importbevis til støtte for eksport
Norges Bondelags avsetningsutvalg har i lengere tid arbeidet med spørsmål om en plan for støtte til eksport av jordbruksprodukter. Dette utvalg består av: Forsøksleder 0. Glærum (formann), skolebestyrer Oddvar Lund, dosent R. Morsk og stortingsmann Jakob Vik med sekretær Ingv. Strand som sekretær.
En foreløbig innstilling blev fremlagt allerede i juni 1929, for landsstyret på Kongsvinger, som enstemmig anmodet avsetningsutvalget om å fortsette arbeidet efter de linjer som var trukket op.
Avsetningsutvalgets forslag gikk ut på:
1. En lovhjemlet omsetningsavgift.
2. Importbevisordning.
3. Lovhjemlet administrativ og organisasjonsmessig ordning.
En endelig innstilling blev fremlagt i Norges Bondelags arbeidsutvalg den 23. jan. og blev i hovedtrekkene vedtatt. Det heter i innstillingens innledning bl. a.:
Det er på dette omsetningsspørsmålets område nedlagt et omfattende og meget utholdende og fortjenstfullt arbeide av forskjellige menn og sammenslutninger. Undersøker man disse arbeider og tiltak viser det sig at de enkeltvis kan være meget verdifulle, men på grunn av vårt landbruks forskjelligartede produksjons og omsetningsforhold, har det hittil vist sig meget vanskelig å finne organisasjonsformer for omsetningen som har fått den tilstrekkelige tilslutning av produsenter og selgere og derigjennem tilstrekkelig økonomisk makt til å gjennemføre de foretagender og reformer som har vært nødvendig i henhold til tidens krav, konkurranse og utvikling.
Foretagendene har derfor ofte virket som spredte tiltak av mer eller mindre verd. Det har også vist sig at man under denne utvikling har oplevet at forskjellige økonomiske sammenslutninger på jordbrukets område, når det gjelder omsetningen, tildels har bekjempet hinannen med stor styrke. Dette har selvfølgelig medført et spild av økonomiske krefter for produsentene og derigjennem for samfundet. Men det er likeså innlysende at også forbrukerne før eller senere, må være med å bære sin andel av dette spild, under det ofte langvarige og tunge arbeide som skal til for å oprette den skade som disse økonomiske omsetningskamper medfører.
Det er gjentagende godtgjort ved beregninger og oversikter over landbruksproduksjonen at den i de siste 20-30 år i en meget betydelig grad har øket i masse og at også produktenes kvalitet i vesentlig grad er forbedret.
Vi har i ganske betydelig utstrekning formådd å løse et produksjonsproblem ved de foranstaltninger som hittil er gjen-nemført.
Noget mørkere blir det billede som oprulles for oss hvis vi anstiller en undersø kelse over hvorledes den forøkede produksjon blir omsatt og herigjennem skal gjøre jordbruket lønnsomt som bedrift for den enkelte jordbruker.
Så lenge som arbeidet alt overveiende gjaldt stadig å utvide produksjonens omfang med det mål for øie å kunne fylle landets eget behov av produkter, var omsetningen av landbruksprodukter så nogenlunde- tilfredsstillende, skjønt den og så under disse forhold hadde sine betydelige svakheter og manglen.
Verre er forholdene blitt fortiden, da produksjonsmassen på grunn av de før skildrede forhold er blitt så betydelig, at flere viktige landbruksprodukter helt fyller det innenlandske behov og gjentagende også bevirker en overfyldning av de innenlandske markeder.
Under disse forhold strekker de foranstaltninger som kun i hovedsaken har til hensikt å øke produksjonen ikke til. Man er nødt til å se sig om efter andre veier og midler, dels for å befeste det man hittil har opnådd i produksjonsøkning, dels for å muliggjøre ytterligere fremskritt ad denne vei.
Dette kan kun skje ved å skaffe et kontinuerlig og sikkert avløp gjennem avsetningen for de varemasser landbruket til enhver tid er istand til å produsere.
Svingninger i produksjonen omkring selvforsyningspunktet vil på grunn av den voldsomme svingning i prisene som inntrer samtidig, skaffe oss et lite stabilt prisnivå. Dette sees med stor tydelighet dersom man følger markedsutviklingen for de enkelte varer i de senere år. For den ene vare efter den annen kan iakttas at produksjonen efterhvert som den har nærmet sig selvforsyningsgrensen, svinget et godt stykke over, men deref'ter er falt tilbake igjen. Grunnen til at man stadig har kunnet konstatere stagnasjon såsnart man er kommet over eksportpunktet ligger i den store overgang fra importbeskyttede priser til eksportpriser.
Når det gjelder en så stor varegruppe som smøret og dermed melkeproduksjonen, står man overfor vårt jordbruks hovedproduksjon hvorfra halvparten av inntektene og rimeligvis en enda større del av kontant-inntektene stammer.
For å få et inntrykk av hvad den nettop nevnte sviktning i smørprisen betyr for vårt jordbruk, kan det nevnes at den betyr 2 øre pr. kg. melk. Da denne sviktning kan forutsettes å forplante sig meget hurtig til det vesentligste av det melkekvantum som går i organisert eller uorganisert omsetning i vårt land, for 1925 omkring 200 mill. kg. pr. år, blir der en mindreinntekt til jordbruket av denne grunn.på henved 14 mill. kr. pr. år.
Det er videre av viktighet å konstatere at denne situasjon er hitført av et forholdsvis lite overskuddskvantum, som for hele første kvartal 1929 neppe har oversteget 10 mill. kg. melk på en samlet årsproduksjon av henved 120,0 mill. kg. Om man derfor hadde begrenset landets melkeproduksjon med dette beskjedne kvantum som har fremtvunget eksporten, vilde man ikke bare ha undgått den påviste sviktning i bruttoinntekten, men dessuten vilde man ha spart produksjonsomkostningene for det samme kvantum, og dermed av dobbelt grunn fått en høiere nettoinntekt og en bedre rentabilitet.
Dette er en eventualitet som påkaller den største opmerksomhet også fra samfundets side, først og fremst på grunn av jordbrukets centrale stilling i vårt lands næringsliv, men dernæst av hensyn til de forhold som har foranlediget staten og det offentlige å gi sin støtte til utvidelse av jordbruksproduksjonen i de senere år.
Det er sannsynlig ifølge den foran givne fremstilling at der fortsatt må regnes med en uttrettende og ufruktbar kamp for vår produksjon omkring selvforsyningspunktet, med mindre der tas positive skritt for å komme ut av denne vanskelige situasjon.
Det ligger her nærmest å forutsette at denne opgave må jordbruket selv løse. Man kan således tenke sig at dette sammensluttes i såvidt sterke organisasjoner at disse får disposisjonen over det vesentligste av vårt jordbruks avsetning. Det vilde da være en enkel sak å sørge for at et overskuddskvantum av vedkommende vare blir omsatt på sådan måte at det ikke trykker det innenlandske marked.
Imidlertid har erfaringen vist at det ikke er nogen lett opgave å realisere en sådan plan, på grunn av vårt lands egenartede jordbruksforhold med de spredt beliggende små produksjonssteder og et meget stort antall selgere i forhold til varemengdenes størrelse.
Ennvidere må man være opmerksom på vår folkekarakters utslag i retning av sterk individualistisk optreden i omsetningsforetagender.
Med disse forhold for øiet har utvalget funnet det nødvendig å undersøke om det ikke var mulig å finne en form for omsetningsspørsmålenes løsning basert på en samvirken mellem staten, jordbrukets sammenslutninger og den enkelte produsent og selger.
Det vil fremgå av forslagene at de økonomiske byrder som spørsmålenes løsning medfører, fordeles på staten, organisasjonene og produsentene.
Ennvidere bygger forslaget på at jordbruksorganisasjonene for å fremme jordbrukets interesesr kan støtte sig til statens organisasjonskraft gjennem dens lovgivningsmyndighet. Staten gir jordbruksorganisasjonene ved denne sin myndighet anledning til helt å utfolde sitt organisasjonsmessige arbeide og herigjennem fremme jordbruksnæringens økonomiske styrke til gagn også for staten selv.
Vi har dog forsøkt å ha for øie at statens andel i løsningen kun skal åpne produsentsammenslutningene en adgang til å benytte statsmaktenes organisasjonsmakt, men overlate produsentene og deres organisasjoner i hvilken utstrekning denne makt skal benyttes.
Den indre opbygning av landbrukets organisasjoner for omsetningen forutsettes å bli organisasjonenes egen sak. Det henvises i den anledning blandt annet til det arbeide som nu pågår i felleskomitéen for melkeomsetningen. Denne komité vil såvidt man vet snart avgi sin innstilling.
Utvalget foreslår en lov vedrørende de nevnte spørsmål, idet der henvises til redegjørelse for hvert enkelt avsnitt i forslaget.