Ole Hersoug. Landbrukstidende nr. 6. Sidene 41-42, 1941. Fra Selskapet for Norges Vel
Ole Hersoug, sekretær Selskapet for Norges Vel
I Selskapets representantmøte 28/10 1940 holdt Seter- og beiteutvalgets formann, landbruksskolebestyrer Lars 0. Aukrust et foredrag, hvori han trakk opp hovedlinjene for en landsplan for beitedyrkingen m. m. (se Tidsskrift for det Norske Landbruk 1940, s. 285).
Denne foreløpige plan ble senere overbrakt Landbruksdepartementets mataukingskontor og i en konferanse mellom dette kontors leder direktør Lars S. Spildo og Selskapets preses og sekretær ble man enig om en arbeidsordning vedrørende planleggelse og organisasjon av beiteryddingen i vårt land. Den er senere godkjent av Landbruksdepartementet.
Arbeidsordningen går i korte trekk ut på at den øverste ledelse av arbeidet skal ligge i Landbruksdepartementet, men at Selskapet for Norges Vel får i oppdrag å utføre det praktiske arbeide med planleggelse, agitasjon, demonstrasjon og direkte veiledning i beitedyrking for hele landet.
Konsulent Bjarne Sakshaug får den øverste ledelse av arbeidet og dessuten har departementet anmodet landbruksselskapene om å utpeke en av sine funksjonærer som får som spesielt oppdrag å virke for beitesaken i fylket i nøye samarbeid med konsulent Sakshaug.
Konsulent Sakshaug og Seter- og beiteutvalget fikk i oppdrag å legge fram for departementet en plan for hvordan arbeidet skal legges an, hvordan demonstrasjonene helst bør ordnes, samt komme med forslag til budsjett for dette arbeid. Videre er bestemt at Selskapet i den utstrekning det er mulig bør samarbeide med departementet for Arbeidstjeneste og Idrett vedrørende planleggelse av felter som Arbeidstjenesten kan ta på seg å rydde og gjøre istand. Her skal innskytes den bemerkning at et sådant samarbeid allerede på et tidligere tidspunkt var innledet mellom Selskapet og nevnte departement.
Seter- og beiteutvalget og konsulent Sakshaug utarbeidet nå en detaljert plan for hele arbeidets ordning (inntatt i Tidsskr. f. d. n. Landbruk, nr. 1-1941). I planen heter det innledningsvis at man anser det som den nærmest liggende oppgave å øke avlingene på de kulturbeiter vi allerede har. En stor del av disse beiter vil nemlig ved bedre gjødsling, tilstrekkelig grøfting og bedre stell ellers forholdsvis fort gi en langt større avling enn nå. Men samtidig er det også helt nødvendig å lage mer dyrkede beiter. Og til dette er det i de fleste distrikter i landet rikelig med skikket, udyrket jord.
Utvalget uttaler videre at man under de nåværende forhold anser dette arbeid for å være av så stor viktighet at man finner inntil videre å kunne stille konsulent Bjarne Sakshaug til rådighet som leder av tiltakene. Men for at hans ordinære arbeid ikke skal lide for meget ved en slik ordning, må departementet skaffe de nødvendige midler til ekstrahjelp ved beiteforsøkene.
Dessuten ble foreslått at det til hjelp for lederen ansettes 3 distriktskonsulenter: en for Telemark, Sørlandet og Rogaland, en for Vestlandsfylkene og Trøndelag og en for Nord-Norge. Derved kan det være håp om å få en særdeles effektiv ledelse av fylkesfunksjonærenes arbeid samtidig med at lederen vil kunne ha tilsynet med arbeidet i hele landet.
Arbeidet i fylkene skal foregå i samarbeid med landbruksselskapene og deres beiteutvalg. Og arbeidet skal her utføres av fylkenes og herredenes funksjonærer.
Gjennomføring av tiltakene mener utvalget bør skje ved:
A. Opplysningsvirksomhet i vinterhalvåret gjennom foredrag, korte kurser, fremvisning av film og lysbilder og samtale om saken. En kort veiledningsbrosjyre som konsulent Sakshaug har under utarbeidelse etter oppdrag av Det norske Skogselskap vil bli trykt i stort opplag og utdelt overalt ved foredrag og kurser. Dessuten vil pressen og kringkastingen bli utnyttet.
B. I den tid av året da det lar seg gjøre, må foredrag og kurser kombineres med demonstrasjoner i marken - befaring av gode dyrkede beiter og dårlige beiter, påvisning av jordtyper skikket og mindre godt skikket for beitedyrking.
C. I bygder og distrikter hvor fjellbeitene er av vesentlig betydning, må naturligvis en fullstendigere utnyttelse av disse behandles. Utnyttelse av andre naturlige beiter tas også med.
D. Tilstrekkelig hjelp til veiledning, utarbeidelse av beiteplaner må skaffes. Kan bygdenes landbrukslag, småbrukerlag og jordstyrer ordne med en kyndig mann som kan gå rundt og veilede på hvert bruk, er dette det beste. For slike veiledere bør såvidt mulig holdes spesielle og utførligere kurser i hvert fylke eller deler av fylket.
Utvalget omtaler deretter vanskelighetene med å skaffe den nødvendige arbeidshjelp til gjennomføringen av en slik utvidet beitedyrking og uttaler som sin mening at det vil bli nødvendig at staten gir dagsverksbidrag som må være så store at folk kan tjene like meget ved slikt arbeid som ved anleggsarbeid. Utvalget mener også at det må være av den største betydning å få samarbeide med Arbeidstjenesten for å få hjelp av den til å lage beiter i det omfang dette er praktisk gjennomførlig.
Angående den økonomiske støtte til beitedyrkingen henstillet utvalget at det må bli stillet større beløp til rådighet enn før til bidrag etter de av Landbruksdepartementet i 1939 fastsatte regler, samt at det igjen må bli bidrag å få av Heiebeitefondet for å nytte fjellbeitene.
Til slutt omtalte utvalget at i store deler av landet ligger det meste av den jord, som det kan bli tale om til beitedyrking, i sameie eller sambeite. Og at en absolutt nødvendig forutsetning for at beitesaken her kan løses derfor er at eiendoms- og beiteforholdene ordnes hurtigst mulig. Utvalget peker også på at Jordlovens bestemmelser om flertallsvedtak for arbeider til bedre utnyttelse av jord i sameie må kunne brukes når det gjelder anlegg av beiter for flere jordbrukere i fellesskap, og når det skjer etter de regler for fellesbeite som i sin tid ble utarbeidet av utvalget og godkjent av Landbruksdepartementet.
Utvalget viser også til innstillingen fra "Beitekomiteen av 1935" og henstiller at de lovendringer som er foreslått der blir gjennomført så snart som mulig. I forbindelse med planen stillet utvalget opp et budsjett på kr. 30.000 som omfatter lønninger, reiseutgifter, kontorrekvisita, film, trykning m. m.
I brev av 20. januar har Landbruksdepartementet godkjent plan og budsjett helt ut og det averteres nå etter 3 distriktskonsulenter og en assistent og en kontordame ved beiteforsøksgården Åpelsvoll.
Konsulent Sakshaug. går straks igang med arbeidet og så snart den nødvendige hjelp er ansatt, vil hele apparatet tre i virksomhet.
Landbruksdepartementet har ved å sette i sving dette store arbeide for beitedyrkingens og fjellbeitenes utnyttelse gjort et tiltak som sikkert. vil bli mottatt med den største glede blant jordbrukerne over hele landet, for gjennomførelsen av denne plan vil bety et økonomisk løft av den-aller største betydning for jordbruket. Men for at planen kan gjennomføres, gjelder det at alle som får med arbeidet å gjøre setter alt inn på å yte det beste de kan. Og bygdenes folk må også søke å legge alt til rette på beste måte, så arbeidet kan bli mest mulig effektivt på kortest mulig tid.
Hver beiteforenhet som høstes mer enn før er et verdifullt bidrag til vår selvberging. Og det gjelder derfor nå mer enn noen gang før at alle krefter settes inn på løsningen av denne store sak.