O. Th. Engdal. Landbrukstidende s49, 1936
Av bestyrer på Statens saueavlsgård, Edøy 0. Th. Engdal
Hr. statskonsulent Sæland har lagt for meget i min sammenligning mellem sau av 50 og 100 kg. levendevekt (1.v.) i Landbrukstidende nr. 2. Sammenligningen var skjematisk og satt teoretisk på spissen for med hensikt å få folk til å studse. Derved kunde en og annen komme til å revidere noe av sin tidligere opfatning av de her berørte forhold ved store og små sauer.
Folk må ikke lenger regne med vinterfor pr. sau, men med vinterfor pr. kg. (kanskje 40-80) 1.v. Ellers kan man ikke gjøre riktig sammenligning mellem sauenes størrelse og medgått vinterfor. Folk tror i almindelighet at store og små sauer trenger omlag like meget. I samme forbindelse bør man også være opmerksom på, at små sauer har forholdsvis mere ull enn store, og at man kan få store lam av små sauer, når man bruker store verer. Jaget efter store lamsauer er det derfor meget berettiget å bremse på, når det er hensikten å utnytte fjellbeiter på beste måte til kjøttproduksjon.
Hr. statskonsulenten finn "grunn til å døyva noko på hr. Engdal sitt syn i denne saki". Dette kan ikke være så ilde ment, når han efterpå sier, at "småvoren, men triveleg sau er for lite påakta i landet - -". Dette siste er i praksis det samme som jeg sa tilslutt i mitt stykke. Men store sauer må alle de ha, som tjener mest ved salg av store verer og verlam. Efterspørselen efter sådanne vil øke, efterhvert man lærer å nytte krysningsavlen på rette måten, ved å bruke store verer av rent slag til små lamsauer av et annet slag eller blandinger. Jeg mener således slett ikke, at alle "skal hava små sau."
Det er greidt at vi ikke kan vente av de små saueeiere, at de i det store og hele "kan makte ein planfast halvblodsavl." Mange lærer nok å greie det, og en og annen bør allerede ta sikte på, og gjøre sig kjent med linjene og retningen for en rasjonell halvblodsavl. Vi holder nu på å få av de beste saueslag i verden for halvblodsavl, nemlig cheviot og border-Leicester. Vårt cheviotmateriell er mangesteds likeså godt som i Skottland, og mange av blandingene er på god vei. Takket være hr. statskonsulenten, får vi nu også de norske rester av border Leicester bevart i form av dalasau. Vi kan således ved forsøk og praksis konstatere lønnsomheten ved halvblodsavl mellem små cheviotsøyer av t. eks. 50 kg. 1.v. og dalaverer (border-Leicestertypen) av 100-130 kg. l.v. Hvis dalaveren har border-Leicesterens typiske hodeform, vil små søyer godt kunne føde de store halvblodslam. Dette er vanskeligere efter verer av Oxford-down, da disse har mere grovt og ullbevokset hode. Et lite krysningsforsøk med godt resultat mellem cheviotsau og dalaver er gjort på Hodne.
Selvsagt vil lammenes størrelse til høsten avhenge også av andre faktorer, først og fremst av beitenes godhet og mødrenes melkeevne Men cheviotsauen er flink til å komme sig op i de bratteste og beste fjellbeiter, og rask og energisk til å nytte alle beiter. Disse egenskaper vil også komme de store halvblodslam tilgode, både i form av bedre beite og mer morsmelk.
Når de gode rester av den gammelnorske sau blir bevart og forbedret, vil det forhåpentlig vise sig at også dette slag er fortrinlig som mødre for store halvblodslam, om ikke forbedringen gjør dem for store og kravfulle.
Dette syn på sakene vil formentlig hr. statskonsulenten ikke "døyve" på.
Statens saueavlsgård, Edøy.
0. Th. Engdal