M. J. Landbrukstidende sidene 49-50, 1942
Akkurat nå vil de fleste bønder se det heilt ulikt å gå i gang med beitedyrking. Det er vanskelig å få tak i gjerdemateriale og enda verre å skaffe arbeidsfolk. Dessuten er god gjødsling en av de aller viktigste forutsetninger for å få i stand et godt beite, og nå er tilførselen av fosfatgjødsel fra utlandet stoppa, og det er heller ikke høve til å få så mye kvelstoffgjødsel som en har bruk for. Vanskelighetene er derfor både mange og store, men nå er det enda mer bruk for gode beiter enn før, og alle utveger til å skaffe bedre beiter må derfor nyttes.
Langs kysten blir det hvert år kasta i land store mengder tang og tare. Mesteparten blir liggende i fjæra til det smuldrer opp eller seiler til havs igjen i fralandsvind. Fra gammel tid har det vært kjent at tang og tare har ganske stor verdi som gjødsel, og en liten del av det som er kasta i land er derfor blitt nytta.
Tang og tare kan kjøres som gjødsel direkte fra fjæra og utover åker og eng, men det blir da alltid en del bry med de grove stilkene før de råtner, og det er derfor vanlig å lage kompost av tang og tare før de brukes som gjødsel. Ved bruk av tang og tare som vedlikeholdsgjødsel til beite er kompostering unødvendig. Best er det å kjøre 50-100 lass pr. dekar. Blir det lagt for tynt lag vil nemlig stilkene tørke inn, og det blir svært lenge før det blir noen gjødselvirkning av dem. Blir tang og tare brukt svært ofte på et beite, er det best å kompostere materialet.
Frisk tang og tare inneholder omtrent like mye kvelstoff og kalium som ei blanding av fast og flytende kugjødsel, der urinen er oppsuget i strø, men fosforinnholdet er bare omtrent halvparten så stort som i kugjødsla. Dette låge fosforinnholdet er sikkert for en stor del skyld i de dårlige erfaringer som mange bønder har høstet etter ensidig gjødsling med tang og tare i lengre tid, og det er jo særlig av betydning nå, da det er så minimale fosforgjødselmengder å få kjøpt.
Ved kultivering av beite har tang og tare ikke bare verdi ved å skaffe plantenæring, men også ved å tyne einer, lyng og mose og i stedet lokke fram bedre beiteplanter.
Det er sjølsagt at en ikke kan få i stand et skikkelig beite bare ved påkjøring av tang og tare, der jorda er vassjuk eller av andre grunner mindre skikka til plantevekst. Metoden egner seg best ved kultivering av bedre lyngmark. På slik mark vokser det gjerne litt gras mellom lynget. På simpel lyngmark som ikke på forhånd har et og annet grasstrå, vil det ta alt for lang tid å lage noenlunde gode beiter uten frøsåing og arbeiding av overflata.
Er ikke lynget for svært, trenger en ikke å fjerne det før det blir påkjørt tang og tare. Ellers kan det brennes på forhånd. Der lynget ikke blir brent, må en kjøre på så mye tang og tare at det blir et sammenhengende dekke. Dette vil kvele all lyngvegetasjon, mens det virker som kraftig gjødsling på grasvekstene. Rapp, svingel og kvein vil straks vise seg og lage et tett plantedekke på beitet. Like etterpå kommer vanlig kvitkløveren. Gjødselvirkningen etter de store tang- og taremengder vil holde seg i årevis. I forsøk som er utført ved Statens Sauavlsgård på Edøy er det endog oppnådd ganske bra avlinger 10-15 år etter at lynget er gjødsla ihjel med tang og tare, uten at det senere er tilført gjødsel.
Det er best å kjøre tang og tare fra fjæra og utover beitet etter hvert som de blir kasta i land, for blir de liggende i fjæra vil de fort svinne bort. Det er jo helst i vinterhalvåret at de store tang- og taremengdene driver i land, og om vinteren er det ofte mindre bruk for hestene i kyststrøka. Beitekultivering kan da bli et utmerket middel til å nytte ut hestene. Ligger beitene for langt fra tangfjæra, vil nok denne kultiveringsmåten bli for kostbar, men ligger de nedover mot fjæra blir den svært billig.
En av de store føremonnene ved denne kultiveringsmåten er at den virker så hurtig. Alt første året kommer det en god del gras. Dette er naturligvis av særlig stor betydning nå.
De kystdistriktene som har tilgang på tang og tare har gjerne dårlige naturlige beiter. En kultivering av beitene er her ofte helt nødvendig for å kunne drive et noenlunde lønnsomt husdyrbruk. Det gjelder særlig nå, fordi det ikke er å få kjøpt kraftfor som kan brukes som tilskott til dårlig beite.