Jens Næsgaard. Landbrukstidende nr 7. Sidene 51-52, 1940
Jens Næsgaard
I nr. 6 har Aage Hagerup, Frosta, et innlegg med denne overskrift, og han gir der statskonsulent Sæland skylden for denne utvikling.
Dette er sikkert ikke rettferdig. Det har helt til de slste år vært forsøkt å holde liv i en stamme av tautersau på Edøy, og NordTrøndelag har hatt en avlsstasjon for denne sau i Namdalen. Tautersau som har vært utstilt på utstillingene i Trondheim har fått premie som andre raser. Ved utstillinger og sauauksjoner har den alltid fått lovord av statskonsulenten for den fine ulla, og han bar anbefalt tautersauen til alle som ønsker å holde en sau som gir mye og fin ull. Men dette har ikke nyttet. Ved sauauksjonene har det vært vanskelig å få solgt den til slaktepris, så det må være rettere å si at den, ikke har funnet nåde for sauealernes "augo og lune". Men heller ikke det er rett. Det er det norske folket - nasjonen - som ikke har hatt bruk for tautersauen. Alle vil ha fin ull, men ingen vil betale noe ekstra for den. Den kan skaffes billigere fra andre verdensdeler og dermed er den sak iorden.
Sauoppdretterne har reagert nøkternt og forretningsmessig, og det er de nødt til å gjøre som skal livberge seg på sauavl; Bare de som driver sauavl som hobby kan se bort fra den økonomiske side ved avlen . Og det økonomiske resultatet er lett å regne seg til når prisen på kjøtt og ull har vært omtrent den samme pr. kg. Selv om man.er så heldig å få 0,5-1 kg. mere ull pr. sau og kan oppnå 10-20 øre mere pr. kg., men samtidig får 5-10kg. mindre kjøttvekt, er det lett å se i hvilken retning det økonomiske resultatet peker.
Selv om det i den nåværende situasjon ville være særdeles ønskelig om vi også hadde mye mere fin norsk ull, lar den seg ikke fremtrylle i en fart, for vi har bokstavelig levd etter ordet, sørg ikke for den dag i morgen, hver dag har nok med sin egen plage.