O. Th. Engdal. Landbrukstidende side57-58, 1928
I beretningen fra Edøy har bestyrer Engdahl omtalt de foringsforsøk som pågår og anfører herom:
Det har vært reklamert med et foringsregnskap som skulde vise at dalasauene er meget lønnsommere enn andre sauslag. Et foringsregnskap - hvor nøyaktig det enn er - kan selvsagt ikke brukes på denne måten.
Folk vil gjerne tro, at det ene saueslag er lønnsomere enn det andre, især når det er noget nytt. Når man så er blitt skuffet oppgir man det hele lett.
Jo flere sauslag vi får inn i landet, desto fler tilbakeslag kan vi få, om ikke nøyaktig foringsforsøk kan fastslå hvorvidt det virkelig er noe forskjell i lønnsomhet - produksjonsevne i forhold til medgått vinterfor - hos de forskjellige slag og i hvilken grad. På sauavlsgården holdes nu 4 sauslag: dalasau, nordskotsk og sørskotsk cheviot, samt tauter. Med disse kan altså gjøres forsøk under ensartede forings-, beite-, o.a. naturforhold.
Man begynte høsten 1925 med 10 tauter, 10 nordskotske og 10 dalasau. Første forsøksår er for lite å bygge noget visst på; men da det peker så bestemt imot overnevnte reklame har almenheten krav på å følge med fra begynnelsen.
Selvsagt gjaldt det å finne 10 dyr av hvert slag så ensartet som mulig. Hvad størrelse angår var middelvekten for dalasauen 55,5, for nordskotsk cheviot 63,0 og for tauter 50 kg. ved forsøkets begynnelse. Det var umulig å komme det nermere, hvorfor man valgte å beregne formengdene pr. 50 kg. levendevekt.
Det var like mange sauer av samme alder, derav 1 gimre og 1 gammelsau i hver gruppe. Det var bare 1 dags forskjell i bedekningstid mellom Nordskotsk og dalasau, og 2-3 mellom disse og tauter. Det var da like mange i hver gruppe og klippet tilsamme tid. Såvidt man kunne se, var alle dyr friske ved forsøkets begynnelse, og har vært det hele forsøkstiden.
Sauene er veiet ved forsøkets begynnelse den 14. desember 1925 og senere den 3. februar, 5. mars, 6. April og ved utslippingen fra 27. April-8 mai sant 23 oktober og ved innsettingen den 9 november 1926. Lammene ble veid nyfødt samt 23 august, 9 september og 9 november.
Efter hver veining fastsettes den kommende periodes foring medt mulig ensartet i mengder og kvalitet for hver gruppes levende vekt. De eldste sauer i hver gruppe var i dårlig høsthold. Derfor måtte vinterforingen gjøres bedre enn ellers nødvendig. Den blev så god, at de nordskotske øket fra 63-76 kg i middelvekt, dalasauene fra 66,5-77,4 og tauter fra 53,1-62,3. Fra lamming til utslipp lettnet de henholdsvis 62,0, 64,4 og 50,2 eller 14, 13 og 12,1 kg.
I første foringsperiode fikk nordskotsk cheviot 1,5, dalasau 1,45 og tauter 1,55 høyenhet, bestående av høy, nepe og litt kraftfor, pr 50 kg levendevekt. I annen henholdsvis 1,48, 1,51 og 1,64. I tredje 1,34, 1,35 og 1,41 og i fjerde (under og etter lamming) 1,5, 1,46 og 1,63. For hele forsøkstiden blir dette en daglig foring av 1,44 høyenhet for nordskotsk, 1,43 for dalasau og 1,54 for tauter pr 50 kg levende vekt. Herav fremgår at foringen for de to førstnevnte slag ikke kunne bli mer lik.
Vinterbeitet er regnet til 0.4 høienhet daglig pr. sau, 1 kg. høi til 1,1 kg. blandet kraftfor 2 og 1 kg. nepe til 1/6 høienhethet, hvilket vil svare til det halve antall kraftforenheter. Nordskotsk har tilatt mest i vekt før lammingen nemlig 13 kg., dalasau 10,9 på samme slags for og formengder og tauter 9,2 på 0,1 høienheter mer pr. 50 kg. l.v. daglig.
På grund av den gode foring kom alle sauer med store, friske og bare levedyktige lam, de nordskotske med 14, dalasauene med 17 og tauter med 18 lam, De nyfødte lam av førstnevnte slag, veiet fra 2,5-6 kg., dalalam 2,0-5.8 og tauterlam fra 2,5-4,5 kg. Et par dalalsauer var ikke gode mødre. De mistet 2 trilling og 1 tvillinglam de første par dager. De andre lam tok de ledige spener. Derved blev det 14 lam både på cheviot- og dalasauene hele sommeren, mens tautersauene beholdt alle sine 18. Forsøket kunde derfor pr. 9. september vært avsluttet med samme antall sauer og lam som blev sluppet på beite om våren, ialt 76. Lammenes levendevekt samme dato er anført i beretningen. Efter nevnte dato blev endel av lammene solgt på årets auksjoner. De påsatte veides den 9. november samtidig med sauene, da disse blev innsatt på vinterforing og til bedekning.
Den egentlige avslutning av forsøket foregikk da, og for de solgte lam gas en tilvekst som middeltilveksten for påsettingslammene fra 9. september-9. november nemlig 2,5 for nordskotsk, 2,7 for dala- og 2,0 kg. for tauterlammene.
Den samlede tilvekst av ull- og kroppsvekt for sauer og lam fra 10. november 1925 til 10. november 1926 blir årets betaling for medgått vinterfor og sommerbeite.
Hvad ullen angår, så er like mange sauer i hver gruppe klippet i mars og i juni året før, og likedan i forsøksåret. Tabellen viser at cheviotsauene har den største ullmengde så vel ved mars- som juni klippingen, henholdsvis 2,96 og 2,23 kg. pr. sau. Tauter- og dalasauene har samme ullmengde som middeltall for begge klippinger, nemlig 2,3-2,4 kg. pr. sau.
Middelvekten på de nyfødte cheviotlam var 4,28, dalalam 3,94 og tauterlam 3,51 kg. Til 9 september var cheviotlammene vokset til 35,7 kg., dalalammene 37,4 og tauterlammene 26,1 kg. i middelvekt. Dalalammene var altså størst. Ved oppgjøret den 9. november var cheviotsauene 6,6 kg., dalasauene 3,3 og tautersauene 0,1 kg. tyngre enn samme tid året før. Dette er sauenes netto kroppstilvekst i forsøksåret. Dertil kommerr ullvekten. Legges så hertil lammenes levende vekter den 9 november, får man ifølg tabellen en tilvekst for de 10 nordskotske sauene med lam av 636 kg., for dalasauene 628,9 og for tautersauene 534,8 kg.
Disse tall er naturligvis ikke direkte sammenlignbare da størrelsen på sauene og forforbruket ikke har vært det samme. For dalasauene må dessuten gis et tillegg for de 3 smålam som kreperte nyfødt. Disse veiet tilsammen 9,34 kg. Dalasauene produserte tilvekst blir da ialt 638,3 kg.
Det beste sammenligningsgrunnlag får man ved å dele hver gruppes samlede tilvekstproduksjon på vinterforets samlede antall høienheter. Det viser sig da at de nordskotske cheviotsauer har produsert 239,2 gram tilvekst pr. forbrukt høienhet, dalasauene 237 når de døde smålam medregnes og tautersauene 231,7 gram. Cheviotsauene har altså produsert 2,1 gram tilvekst mer pr høienhet enn dalasauenen tiltross for at disse har hatt størst lammetilveksr. Dette er dog for liten forskjel til at man kan si at det ene slag er bedre enn det annet.Men tautersauene som har hatt det srørste antall lam har likevel produsert minst tilvekst for fortert vinterfor.
Ennu et forhold stikker i øynene. Det er forskjellen i sauenes egen tilvekst på sommerbeitet. I alle tre grupper var sauene efter lammingen i bedre hold enn vanlig. Derfor har tilveksten på sommer beite vært liten for alle. Ifølge tabell 4 har de nordskotske øket fra 3,3 kg. fra utslippingen om våren til 23 oktober og 5,6 kg. til 9 november, dalasauene bare 0,6 og 3,5: men tautersauene har lettnet 5 kg. fra utslippingen til 23 november, og øket bare 0,1 kg. til den 9. November.
Her det kanskje et forhold som mer enn noget annet er avgjørende for et sauslags fortrin under hårde naturvilkår. Det er kanskje dette som har gjort de nordskotske cheviotsauene fordelaktigere enn de to andre under de utpregede kystbeiteforhold herute.De er mere energiske, mere utholdene til å søke seg føde og serlig i rusket og stygt vær. Dalasauene er mer rolige, mindre om sig efter beite og har derfor vanskeligere for å ete på seg tilstrekkelig høsthold, selig om det er tvillingsauer. Tautersauene står som de åpenbart kleineste i den henseende.
Når de endog er 5 kg. lettere 23. Oktober på høstbeitet enn efter lammmingen om våren, så skyldes dette i hovedsak at alle sauer var veiet i en ruskeværsperiode.Tautersauene har da åpenbart vært mer mattomme enn dalasauene. Men også disse har vært for lite vomfylte. Cheviotsauene derimot har trots ruskeværet vært henimot naturlig vomfylde.
Det råkolde kystklima blir også minst gunstig for tvillingsauer og for gamle sauer. Dette fremgår av sauenes enkelvekter, og det er en praktisk erfaring at det ikke lønner seg å la sauene ha tvillinger i de ytterste kyststrøk. Men i dette forsøk har dog tvillingsauene i alle tre grupper lønnet seg bedre enn enkeltlamsauene.
Forsøket er gjenoptatt i høst og utvidet til å omfatte også en gruppe av sørskotsk cheviot. Hittil peker resultatet i samme retning.