Odd Amdahl. Landbrukstidende s 61, 1934
Leserinnlegg fra Odd Amdahl
I Landbrukstidende nr. 4 og 7 er dette emne behandlet. Den kritikk som innsenderen i nr. 4 gir de offentlige sauauksjoner fra Edøy er visstnok på sin plass. Det selges derfra hver høst en hel del verlam ut over bygdene til avlsdyr, men det er for dårlig sortert vare som leveres. Det er ikke rett at statens sauavlsgaård leverer avlsdyr som ikke kan betegnes som førsteklasses. Statskonsulent Sæland sier i Landbrukstidende nr. 7 at det er vanskelig eller umulig for en sauavlsgård såvel som en privat opdretter å komme bort fra det at de risikerer å skaffe endel dårlige dyr, da lam som selges kan utvikle sig dårlig, hvilket man ikke vet på forhånd. Men med en strengere sortering av lammene, både på grunnlag av eksteriør og avstamming, vil man få en bedre og sikrere gjennemsnitt, og med det kan og bør det gjøres noget.
Innsenderen av artikelen i nr. 4 sier at auksjonene fra Edøy hindrer de private i å få solgt avlsdyr.
Jeg tror han har meget rett også i det, for på disse auksjoner selges der tildels så billigt, at ingen privatmann kan levere dyr til den pris, og følgelig reiser folk dit først og fremst. Men hadde det hvert slikt behov for verer i Trøndelag som hr. Sæland sier, vilde det ikke ha stått på. Han sier at vi har ca. 100,000 søyer om vinteren i Trøndelag. Det er meget mulig; men at vi til disse skal behøve ca. 2000 nye verer om året, det er vel mindre mulig; for regner vi at hver ver bedekker 25 søyer, behøves det årlig ca. 4000 verer, og regner vi videre at hver ver står i avlen i 4 år, får vi et årlig behov for ca. 1000 nye verer. Selv med dette tall hadde det enda hvert meget gode avsetningsmuligheter for de private, men man må også ta i betraktning de hundreder av verer som enten reker i sauehavningene rundt om i bygdene, eller også blir brukt hjemme. Alt tatt i betraktning, blir det ikke så stort behov for gode avlsdyr, og de dyr Edøy leverer, om det ikke er så stort antall, har nok betydning for avsetningen for de private opdrettere. Dette skyldes naturligvis igjen den ringe interesse for sau i Trøndelag. Kanskje hvis utsiktene til god avsetning på avlsdyr blev lysere, vilde interessen for sauavl stige noget, og de private opdrettere legge sig mere i selen for å skaffe gode dyr.
At Edøy sauavlsgård bør nedlegges er vel meget sagt, men den bør sortere sin salgsvare meget strengt. Som foregangs- og forsøksgård har den hatt og vil vel komme til å ha stor betydning, i hvert fall så lenge som våre landbruksskoler ikke tar sig mere av denne gren av vårt husdyrbruk enn de gjør.
Med hensyn til spørsmålet om å få en stor utstilling for Trøndelag i Trondheim, tror jeg det vil bli for lite. Man må i hvert fall ha en i Sør-Trøndelag og en i NordTrøndelag, f. eks. i Trondheim og på Steinkjer. De mange lokale utstillinger i de forskjellige bygder kan ha sin misjon med å vekke interesse for sauavl hos mange for hvem det vilde bli for langt å reise til Tronheim eller Steinkjer, og som dermed kanskje også mistet interessen. På den annen side hadde det sikkert vært likeså rett og greit å hatt f. eks. bare to store utstillinger i Trøndelag, hvis de kunde få tilstrekkelig tilslutning.
Odd Amdahl