Jens Næsgaard. Landbrukstidende nr. 9. Side 69-1940
Jens Næsgaard
Til Aage Hagerups innlegg i nr. 8 må jeg få lov å komme med noen bemerkninger.
Statskonsulent Sæland kan nok forsvare seg selv, men jeg tror det kan slåes fast, at når sauen ved siden av gjeita er blitt stedbarnet i folkets omsorg, så er det ikke statskonsulentens skyld.
Om vi i vårt forholdsvis barske klima er tevlefør når det gjelder å produsere den gnitrende fine ulla kan nok diskuteres, men a få fram sau som gir mye og bra fin ull blir det støtt lagt vekt på, i den utstrekning det kan skje uten å gi avkall, på de økonomiske viktigere egenskaper.
At det herr Hagerup refererer av det jeg skrev ikke er mitt personlige syn på selvbergingsarbeidet vil gå fram av sammenhengen. Om dette spørsmål antar jeg at vi i realiteten er enige, men vårt folk har ikke villet betale den trygdepremie som selvbergingen koster på dette område, og deri ser det ikke ut til å ha inntrådt noen forandring. Maksimalpris på ull kom promte, og den står såvidt jeg vet fremdeles ved makt, og om den dag skulle komme at fin ull kommer i pris, så vil vel ingen forlange at de som har naturlige betingelser for å drive sauavl skal gå og vente på det. Når frostingene slutter med sau, så har jeg vanskelig for å tro at det bare skyldes at hamningene er blitt så mye dårligere enn før, og herr Hagerup vet like godt som jeg, at det ikke er bare kravet om kvalitetsproduksjon som har skuva kornavlen fram.
Nei "yrket skal båten hera" og arbeidsbetalingen i jordbruket som nå er så aktuell i diskusjonen gjelder også sauavlen. En ansvarlig avlsledelse må ta hensyn til dette, ellers er jeg redd for at det vil gå attabak med saueholdet andre steder som det har gjort på Frosta, til tross for at de der har den gildeste ullsauen i landet.