Knut Breirem. Landbrukstidende sidene 6-7, 1942
Professor Knut Breirem
Det kniper om foret hos mange og ennå er det en god stund til at vi kan regne med uteforing. Ishindringer og annet gjør at cellulosen ikke kommer i rett tid og det blir derfor å finne hjelpefor som kan berge en over vårknipa og tøye ut de forbeholdninger man har.
Foring med bar har vært betraktet med noen skepsis, men etter uttalelser av professor Breirem ved Norges Landbrukshøgskole, kan man trygt ta i bruk dette hjelpefor. Professor Breirem framholder i sin uttalelse at man vil ha utbytte av å fore med bar under de nåværende forhold.
Baret er noe av det beste en kan gripe til når det kniper med foret, og dette gjelder alle våre tre barsorter: gran, furu og ener. Baret har en forverdi omtrent som halm, det går 8-10 kg på forenheten. Det inneholder mindre tørrstoff enn halm, idet denne inneholder 85 prosent tørrstoff, mens baret inneholder 50 prosent. Baret inneholder videre litt mer eggehvite enn halmen, og det inneholder vitaminer og mineralstoffer, som især ved siden av ensidig foring med cellulose gir det en ekstraverdi, idet det vil holde besetningen friskere.
Baret er imidlertid ikke fullstendig prøvd her ved Landbrukshøgskolen, uttaler professoren, men av de undersøkelser som er foretatt i Sverige og Finnland, og av en rekke forsøk her i landet, framgår det ting som har gjort at den skepsis jeg til å begynne med hadde overfor barforing, ikke kunne holdes. Til sommeren vil vi helt ut ha fastslått barets verdi, men allerede nå foreligger det så meget om foring med bar, at jeg tror at det er skikket hjelpefor. Svenskenes og finnenes forsøk med barforing omfatter dog stort sett mindre kvanta pr. dag, nemlig bare et par kg pr. dyr pr. dag. Men det foreligger forsøk ellers som godtgjør at man kan fore med 3-4 og 5 kg pr., ku daglig uten at jeg tror det er noe farlig ved det. Men man bør, når man har fåret med bar en tid, holde opp noen dager. Så kan man begynne igjen. Baret inneholder nemlig noe terpentin og garvesyre, og av hensyn til dette er et opphold på, noen dager etter en tids foring av en viss betydning. Men det inneholder ikke så meget av disse stoffer at jeg tror det er noen fare ved det ved en foring som nevnt.
Vi har her ved Ås i lengre tid foret sauer med bar - de bruker 1/2 kg daglig og også dette skulle tilsi at kua kan fores med 5 kg pr. dag. Forsøkene med kyrne pågår.
Mange snakker om at baret må vannes i varmtvann eller kokes. Det tror jeg ikke er nødvendig. Vi har forsøkt med de fineste skudd og med grovere, med kvister på opptil en blyants tykkelse, men det synes å komme ut på ett, idet kua selv sorterer ut det den finner for grovt.
Tilskudd av bar tror jeg vil rette på noe av manglene ved celluloseforet. Det som jeg har kjennskap til om barforingen fra innland og utland godtgjør dette. Det er også tilfeller å peke på, hvor bar i forhold til halm har vist økning i melkmengden. Og for eks. for sauer, kan det henvises til hr. Sæland som i årevis har fåret med bjørkekvist og bar. Og slik foring er ikke ukjent, men nyttet mange steder som f. eks. i en del bygder på Vestlandet.
Og når de lokale forsøk peker i den samme retning som svenskenes, finnenes og våre egne i det store og hele, så er det oppmuntrende å høre at man vil forsøke å hjelpe seg med baret i et knipetak. Om man her har lett for å engste seg, så skal man dog også huske på at det først og fremst egentlig gjelder en kort tids foring - nemlig fram til slippetid, for å unngå å slå ihjel dyr som det er ønskelig å bevare.
Jeg anser en foring med 4 kg bar pr. ku for å være rimelig, erklærer professoren til slutt.