Knut Presthegge, Landbrukstidende nr 19-20, 1944. S 73-75
Knut Presthegge
Denne forsøksmeldinga stod i Meldinger fra Norges landbrukshøgskole nr. 4 for 1943. Handsaminga av forsøkstilfanget er utførd av Knut Presthegge. Vi tek her med samandraget av meldinga.
Skogsavfall. 1. Bar, beit og skav hadde tidligere stor betydning som for til husdyra, og har enkelte steder vært alminnelig brukt til opp mot vår tid, særlig som beit og gnag til småfe. Etter hvert som det ble satt krav til husdyras ytelse også på inneforing, ble skogsavfallet mer betraktet som et nødfor. 2. Som nødfor har skogsavfall i svært mange tilfelle hatt en avgjørende betydning for husdyrholdet. Når vårknipa ble for lei, var skogen god å ta til. Derfra kunne, en da skaffe noe for selv ut på ettervinteren og vårparten, og på denne måte berge buskapen gjennom den kritiske tida til den kunne komme ut og nære, seg selv. 3. Den praktiske erfaring, og de prøveforinger og forsøk som tidligere er utført med disse formidler, tyder på at bar, beit og skav har verdi som for. I enkelte prøver med en noe ensidig foring, har skogsavfallet også hatt en heldig innflytelse på dyras sunnhet. 4. For å undersøke skogsavfallets verdi som for, har vi utført en serie fordøyelses-forsøk med disse formidler. Forsøksserien omfattet: a. Bar av gran, furu og einer. b. Beit (bjørkeris). c. Skav (bark) av osp, rogn og furu. Forsøkene er utført med sauer. 5. Alle forsøk er utført med friskt materiale. Innholdet av råprotein er lite, mens mengdene av råfett dels er betydelige. Trevleinnholdet er ikke større enn i vanlig høy, mens innholdet av lignin er dobbelt så stort som i halm. Kullhydratenes sammensetning blir etter dette svært forskjellig fra våre vanlige formidler. Bedømt etter fordøyeligheten av organisk stoff, finner vi at de ymse barslag kommer på høgde med hvetehalm, mens bjørkeriset er dårligere og prøvene av skav noe bedre. 6. Resultatet av forsøk og analyser fins i tabellen: Forenhetskonsentrasjonen (f.e. pr. 100 kg tørrstoff) i bar er omtrent som i hvetehalm (20-30). I bjørkeris er den noe lavere, mens den i skav er høgre (30-40). Næringsverdien av skogsavfallet, særlig da i skav, er således ikke så rent liten. Innholdet av fordøyelig protein er lite i skogsavfallet. Bar og skav av furu inneholder således ikke noe fordøyelig protein. I de andre slagene av skogsavfall kan vi i praksis regne med 5-10 g fordøyelig råprotein pr. kg. Alt skogsavfall inneholder rikelig med kalsium. Særlig mye finner vi i einerbar og i skav. Fosforinnholdet er derimot lite i alle de undersøkte prøver. Bar inneholder også store mengder karotin, like mye som bra høy. Også i skavprøvene finner vi noe, mens prøven av bjørkeris bare inneholder spor av karotin. 7. Fordøyelsesforsøkene har således fastslått at skogsavfallet virkelig har verdi som for. Men sanking av skav og ris er sene metoder til å skaffe forenheter, og det blir et lavkonsentrert for, som stort sett kan sidestilles med halm. Slikt for er lite skikket til å skaffe energi hvor en forlanger noen videre produksjon av dyra. Til storfe, og iallfall til melkekyr, er det derfor sikkert riktig å regne skogsavfallet som nødfor. Sauer og geiter liker godt bar, bark og beit. Kjører en heim frisk ved og staur med bark og kvist på, og lar småfeet slippe til og pusse av dette,, enten inne, eller helst ute, kan det ofte ikke regnes noen ekstrautgift for skogsavfallet. Geiter som ikke melker, og særlig sauer som skal lamme ut på våren, kan ta en stor del av foret ute i bar og kvisthaugen. 8. På en ellers mangelfull foring, kan skogsavfallets rent stofflige egenskaper være verdifulle. Selv et lite tilskudd av bar f. eks. vil sikre dyra mot mangel på A-vitamin.