F. C. Hagen. Landbrukstidende s77, 1939
F. C. Hagen
For herr statskonsulenten er det visstnok en hjertesak å få sauavlsgården flyttet; han har nu trukket riktig i harnisken for å slå anderledes tenkende av marken. (Se et tilsvar til fylkesagronom Otte Grande i Nidaros fornylig). Han vil ha sauavlsgården flyttet til et sted hvor "duglege privatfolk tevlar dei (sauavlsgårdene) nord og ned når det gjeld um å få fram gilde alsdyr." Det er disse folk som så sårt trenger en sauavlsgård nu. Hør bare hvad en av dem sier, herr C. B. Alfsen, Strinda, (Nidaros 30/1 d. å.): "Dommen over Edøy og dermed over kystsauen i Trøndelag ., er altså falt, men man kan vel ikke si at det lyser noen glorie av Salomons visdom over denne dom." Og videre: "Det er selvfølgelig plass for en avlsstasjon i Opdal med den mer storbygde dalasauen og mulig oxforddown som grunnstamme, men den kommer aldri til å erstatte Edøy." Og tilslutt: Kanskje kan det ennu gjøres noe i denne Edøysaken." (Altså få flytningen avverget). Det er ganske bemerkelsesverdig at en sauholder som naturlig skulde sogne til Opdal har dette syn på saken. Det skal jo være lokalpatriotisme som er drivfjæren for en hel del av oss i denne sak; men det kan man iallfall ikke skylde herr Alfsen for.
Herr bestyrer Engdal på Edøy har det eneste riktige syn på saken når han fremholder at der må arbeides på å overvinne vanskeligIhetene man har å kjempe mot på kysten, og nettop ikke nedlegge og avslutte og flytte -og gi sig en glad dag i saueholdet på - "de hardsette øyar utmed storhavet" for å citere statskonsulenten.
Det er sørgelig å se at herr statskonsulenten omtaler Edøy sauavlsgård som om den ikke er verdt mange sure sild; jeg tror han kommer i skade for å gjøre både gården og bestyreren stor urett. Ved privat drift vilde herr Engdal ha fått god balanse i regnskapet med det saumateriell han har derute -og det er jo nettop det som det kommer an på. Meg bekjent fremlegges der heller ikke dårligere resultat fra Edøy enn fra de andre sauavlsgårder, så jeg skjønner ikke hvorfor Edøy absolutt skal være syndebukken.
Statskonsulenten klager svært over beliggenheten, - det er så få som får anledning til å se det som blir gjort derute på Edøy. Jeg antar at herr Engdal kan fortelle oss at der i årenes løp har vært en masse interesserte sauholdere og jordbrukere derute; men jeg innrømmer villig at gården har en beliggenhet så man ikke til stadighet risikerer innrykk av en hel del uinteresserte. Nu i motorbåtenes tidsalder er det forresten noe stort tøv dette snakket om den avsides beliggenheten. Personlig har jeg hatt megen nytte av gjentakne besøk på Edøy og jeg har i årenes løp fått mange utmerket gode råd av herr Engdal; råd som han neppe hadde gitt mig hvis han hadde satt som bestyrer av en sauavlsgård i Opdal. Og mange mange med mig i Trøndelag og Møres kystbygder vil kunne si det samme.
Jeg har også i de siste 15 år kjøpt adskillige dyr fra Edøy; med undtagelse av et eneste dyr har jeg intet å si på sundhetstilstanden hos de øvrige; ja, det ene nevnte var heller ikke sykt da det kom fra Edøy.
Jeg vil atter tillate meg å sitere hr. Alfsen - og gjøre hans ord til mine: "Den som har fulgt hr. bestyrer Engdals arbeide ned gjennem årene har sett hvordan han har samlet erfaringer på de forskjellige områder, og man har gledet seg over de resultater som allerede er opnådd for sjeviotsauens vedkommende. Det er heller ingen som kjenner hr. Engdal som tviler på at han i tiden framover kunne ha gjort meget for kystsauen. Det vil si - dersom mannen hadde fått litt mer frie hender i arbeidet med sjeviot og muligens Shettlandsauen som grunnlag for kyststrøkene."
Foruten initiativrikdom, inngående fagkunnskap og lang erfaring får man ved besøk derute et levende inntrykk av bestyrerens store interesse for sin gjerning på den "hardsette øy" og hans usvikelige kjærlighet til kysten, med dens mange problemer. På Edøy er i dag den rette mann på den rette plass, det vil være nærinest helligbrøde å avbryte hans virke.
Jeg og mange med meg vil bli i dårlig humør den dagen vi får høre at hr. statskonsulenten får gjennomført sin flyttning.
Det er vel overflødig å bemerke at jeg selvfølgelig ikke har noe imot opprettelse av sauavlsgård i Opdal.
Tarva 2. mars 1939