Ole Th. Engdahl. Landbrukstidende s81, 1929

Fra beitene ved Edøy avlsgård

 

Iakttakelser fra sommerbeitene ved statens saueavlsgård, Edøy, 1927

Forsøkene med kultivering av beiter ga meget gode resultater. Utbyttet av 19 forsøksruter på lyngmark er inntatt i tab. 1. Dette er utbyttet ved en gangs slått. Det sees at vekten av duggfritt gress pr. dekar (mål) er betydelig større enn de foregående år. Dette kommer av det drivende sommerværet attpå den råkolde vår.

De gamle forsøksruter, hvor lyngen var gjødslet vekk med kunstgjødsel i 1918-1922 og senere har vært høstet hvert år uten ny overgjødsling, har således iår gitt optil dobbelt så stor grasavling som i 1926. Noe lignende gjelder, hvor tang og tare alene eller sammen med kunstgjødsel har vært brukt for å ødelegge lyngen for flere år siden. Ifjor var utbyttet 675 kg. gras; men iår var det 1187 pr. dekar. En gammel rute, hvor lyngen var gjødslet ihjel med store mengder tang og tare i 1914, uten senere gjødsling, gav ifjor 520, iår endog 1500 kg. gras pr. dekar. Hvor skjellsand fra fjæren var brukt i 1914, var utbyttet ifjor 950 og iår 2275 kg. duggfritt gras. Disse avlingsmengder lyder næsten utrolig, når man vet, at der har vært høstet hvert år uten gjødsting siden 1914.

Lyngmark, som var brent i 1923 eller 1924 og som senere har vært høstet uten gjødsling, gav ifjor 200-225 kg. gras, men iår 437-500 kg. Brenning alene må således sies å ha lønnet sig meget godt. Den årlige kunstgjødsling efter brenning har gitt enda større avlingsøkning. Ensidig kaligjødsling gir fremdeles minst. 50 kg. tomasmel eller 20 kg. salpeter har i år begge gitt omkring 700 kg. gras pr. dekar. Av de tosidige har salpeter og tomasmel sammen gitt mest, nemlig 900 kg., men tresidig kunstgjødsel (50 fosfat + 20 kali og 20 salpeter) har gitt 1250 kg. gras pr. dekar.

Men rekorden også iår settes av rute 19, hvor det efter brenning av lyngen i 1923 var gjødslet med dobbelte mengder kunstgjødsel i 1924, nemlig 100 kg. tomasmel + 40 kg. kali + 50 kg. salpeter. Uten senere gjødsling har denne gitt 1900 kg. gras i 1924, 1095 i 1925, 1637 i 1926 ,og 2000 kg. i 1927 pr. dekar. Dette blir tilsammen 6632 kg. gras eller 2210 kg. tørt høi for den i 1924 brukte kunstgjødsel.

De største middelavlinger er ifølge tabell 1 således opnådd hvor tang, tare eller kunstgjødsel har vært brukt. Minst blir utbyttet efter brenning alene; men herved er å merke, at denne koster intet i sammenligning med bruk av tang, tare eller kunstgjødsel efter forutgående brenning.

Betegnende for planteveksten er også iår at belgvekstene i tett bestand dominerer på de kunstgjødslede ruter, en tett bestand av grasarter på de taregjødslede og en blanding av grasslag og simplere planter i tynn bestand, hvor der bare er brent.

Efter sterk tang- og taregjødsling kommer med ett slag kraftig grasvekst, mest rapp- og svingelarter, senere hvitkløver. Efter noen års forløp kan denne bli næsten for tett. Efter svak årlig kunstgjødsling går det 2-3 år uten synderlig avlingsøkning, hvor den brente lyngmark har vært meget mager; men så begynner de bedre grasslag å innfinne sig samtidig med belgvekster som gul flatbelg, vikke, hvitkløver og vill rødkløver.

De store kunstgjødselmengder har derimot med ett slag fremtryllet belgvekstene, hvor der før brenning var svær -og tett lyng. Rute 19 er et typisk eksempel herpå. De to siste år har denne vært et sammenfiltret teppe av vikke og gul flatbelg. I noe mindre grad har dette også vært tilfelle med rutene nr. 14, 15 og 17.

Belgvekstene er også tilstede på de brente, men ugjødslede ruter, men her er de så små og undertrykte, at de neppe er synbare. Ser man nøiere efter, finner man antydninger til både tiriltunge, hvitkløver, flatbelg og vikke samt til rødkløver. Men de kommer ingen vei, før det blir gjødslet med de rette sorter og mengder.

På utpreget myr forholder det sig anderledes. Myrene her er tilvokset med beitelyng (Calluna vulgaris) sammen med myrull (Eriophorum vaginatum), bjønnskjegg (Scirpus caespitosus) og andre star- og sivplanter. Efter brenningen er lyngen vekk eller ikke synbar i 3-4 år; men star- og sivplanter skyter samme år og tidligere om våren enn noe annet. Før brenningen var denne plantevekst grå og avbeitedes ikke. Efter brenningen skyter det friskt grønt over alle myrer. Myrullen blomstrer i april og bjønnskjegg noe senere. Disse og andre Carex-arter er mest utbredt her foruten en del sivplanter (Juncus). Alle snaubeites av såvel sau, hest og ku efter brenning og ikke bare om våren, men næsten hele sommeren. Dyrene trives godt på myrene efter brenning. Det gjelder bare å få tett plantedekke og å undgå bustesiv (Juneus squarrosus). Denne og Juneus konglomeratus eller Leersii, som ofte innfinner sig på fuktig myrlendt fastmark, beites ikke, rotbladene av Juneus squarrosus undtagelsesvis om vinteren.

På utpreget myr med sådan vegetasjon, hjelper gjødslingen efter brenning lite, og der vil gå flere år, før der inntrer noen videre planteveksling efter gjødslingen. Men jo grunnere og mer formuldet myren er, desto hurtigere har også her gras og hvitkløver innfunnet sig efter brenning og gjødsling.

Efter brenning alene vil myrene atter vokse til med lyng, Juneus- og Carex-arter, og må brennes pånytt om 4-5 år for å skaffe frisk vegetasjon av de to sistnevnte plantelag.

9 dekar djup, seig og grov myr er nydyrket og tilsådd til kunsteng i opdyrkningsåret med grønnfor til oversed. Myren var pløiet med 14" plog, og 3 sterke hester måtte til for å trekke plogen. 2 mann og 3 hester greide 4 pløie og planere l-11/2 dekar pr. dag. Et mindre stykke blev harvet og tilsådd uten forutgående pløining; men dette gav mere arbeide enn både pløining og harving, fordi den upløiede myrs overflate var seigere enn de ompløiede plogvelter. Pr. dekar anvendtes 10 lass skjellsand fra fjæren, 50 kg. tomasmel, 15 kg. kali og optil 40 kg. salpeter (2 vender). 5 dekar fikk dessuten 58 lass sautalle. Tross tørken holdt fuktigheten sig godt i myren, og såvel oversed som frøsåningen blev meget vellykket.

Iår er 6 dekar myr grøftet og pløiet. Iår er fortsatt med innkjøpte beiteokser til forsøk og med bortleie av sommerbeite for storfe. 7 okser var innkjøpt. 12 andre og 4 kyr hadde også beite i lag med sauene, ialt 23; men det er ingen tvil om, at et betydelig større antall storfe kunde skaffes beite uten skade for sauebeitene.

Det samlede antall beitedyr var 124 lamsauer, 32 gimrer og 156 lam, 33 værer og risbitværer samt 4 hester foruten ovennevnte 23 storfe, ialt 372 beitedyr.

Det bekrefter sig, at storfeet beiter adskillig av de grovere planter som sauene ikke vil ta. Derved hindres de grove planter fra å sette frø og spre sig til skade for sauebeitene. Det gjelder derfor å finne det rette forhold mellem antallet av sau og storfe for å få beitene hensiktsmessig utnyttet.

4 av oksene gikk ute natt og dag til 31. oktober og blev veiet på desimalvekt ved utslipningen den 21. mai samt 4. august, 28. september, 15. oktober og 31. oktober. Første periode varte således 75 dager, annen 55, tredje 17 og fjerde 15 dager, tilsammen 162 dager.

Av tabell 2 sees, at de 4 okser ved utslipningen veiet fra 121-163 kg., middelvekt 136,3 kg. De var da i almindelig forstand efter å ha stått på inneforing av utelukkende tørt bygg-grønnfor i ca. 14 dager. De kom ut i godvær og åt straks både lyng og friskt myrgras, så det er lite trolig, at de letnet videre de første dager. De gikk så ute uten tilskudd i 75 dager til 4. august. I middeltall var de da øket 37,8 kg. Fra 4. august til 28. september var de øket 50,7 kg., fra 28. september til 15. oktober øket 10,8 kg. og fra 15. oktober til 31. oktober letnet 3,5 kg. Vektforandringen har vært nokså jevn for alle dyr. Størst tilvekst har oksen "Sølvgrå" med 108 kg., minst "Rausi" med 91 kg. til 15. oktober. Dette er meget stor tilvekst for så små okser, men litt mindre enn tilveksten f. å.

Oksene har hatt en bemerkelsesverdig lang beitetid, ialt 162 dager ute natt og dag. Kun en uværsnatt med snesludd og storm i oktober var de i hus. I oktober var det ofte hårdt vær med storm, regn, snesludd og hagl. Oksene tok da nattekvarter i et plantefelt. Det var meningen å forsøke utegang med dem helt til jul, og de fikk efterhvert et tett og langt hårlag, så de hadde nok greid det skotske høilandskvegs levemåte på lyngheite, om det var blitt aimindelig vær før jul. Det hårde vær i oktober gjorde at hele forsøket blev avsluttet den 31. og oksene satt inn.

Ser man på den daglige tilvekst i de 3 første beiteperioder, forbauser det, at tilveksten er minst, nemlig 504 gr. daglig pr. okse, fra 21. mai til 4. august. Men fra 4. august til 28. september er middeltilveksten 922 gr. daglig, og fra 28. september til 15. oktober 635 gr. pr. okse. Altså har tilveksten vært større senhøstes enn på forsommeren. Dette kan dog bl. a. skyldes værforholdene.

Disse okser gikk på udyrket beite, hvor myr og lynghei har vært brent og en del var dertil overgjødslet med tang og tare.

På tabell 3 sees tilveksten for sauer og lam sommeren 1927. Her er medtatt gjennemsnittsvekten for hvert slag av 110 lamsauer, 30 gimrer, 31 voksne værer og risbitværer (fjorlam) samt 150 årslam født april-mai.

Lamsau av dala- og tauterslag har ikke lagt på sig noe fra våren til innsetningen den 12. november. Dette skyldes særegne omstendigheter. Nord- og sørskotsk cheviot har lagt på sig 9,6 og 7,0 kg. pr. sau. Ungværene (risbiter) har hatt stor beitetilvekst fra våren til den 14. september, dalaværer 18,5, nordsk. cheviot 19,9 og sørsk. cheviot 18,8 kg. Største tilvekst for dalavær var 20,0 kg., for nordsk. cheviot 27,5 og sørsk. cheviot 25 kg.

Vårlammene veiet nyfødt 3-4 kg.; men den 14. september var middelvekten for alle dalalam 35,9, nordsk. cheviot (Sutherlands) 38,6, sørsk. cheviot 33,0 og tauter 30,3 kg. Hertil er å bemerke, at tvillinglamprosenten var størst blandt tauter- og dalaslag.

Dette må regnes for så stor tilvekst i kystbygdene, at den visstnok er uopnåelig på ukultivert kystbeite. Hvis man hadde anledning til å sammenligne denne tilvekst for lam og forannevnte tilvekst for ungokser med de tilvekstresultater, som i almindelighet opnåes ute i våre kystbygder, vil de det tydelig fremgå, at kystbeitene trenger å forbedres. Og dette kan mange steds opnåes forholdsvis billig.

Såsnart vi får flere forsøk med forbedring av beitene, vil det vise sig, at de magre og altfor våtlendte kystbeiter har store utviklingsmuligheter.

Statens sauavlsgård, Edøy.
Ola Th. Engdahl.