S.K. Landbrukstidende nr. 11. Sidene 85-86, 1941
Nedenfor gjengis et utdrag av konsulent Sakshaugs referat i "Årbok for Beitebruk i Norge" av et forsøk med å sette udyrket jord istand til beiter på en gård i Romsdal. Fremgangsmåten ved dyrkingen er den ekspertene rår til når udyrka jord skal settes istand til beiter, en typisk overflatekultur. Derfor har det sin store interesse nettopp nå.
Feltet ble lagt på skogsmark der det var en blanding av lauvtre og furu. Batumgestasjonen var for det meste mose og lyng. Feltet ligger i nokså sterk sørhelling, ca. 1 : 6 og har en storleik av 6,4 dekar. Matjordlaget er god blandingsjord.
Framgangsmåten ved dyrkinga. (Ordrett etter Sakshaug).
"Vinteren 1929-30 ble skogen hogd på heile feltet. Ospa var ringbarka sommeren før. Skogen ble hogd med så låg stubb som mulig, men ikke noe av røttene ble tatt opp.
I mai 1930 ble kvisten brent uten at den var lagt sammen. Varmen gikk over heile feltet, og det var så gunstige værforhold for brenninga at praktisk talt alt både av kvist, lyng og mose brente opp. Heile feltet var svart etter brenninga. Brenning på den måten forutsetter naturligvis stor forsiktighet så varmen ikke tar overhånd.
Det ble tatt noen åpne gøfter, i alt om lag 200 m., og de største tuene ble hogd av. Deretter ble det kalket, sådd frø over heile feltet og gjødslet. Til kalkingen ble brukt 250 kg brent kalk pr. dekar.
Frøblandinga var sammensatt slik: 1.0 kg timotei, 0,8 kg engrapp, 0,4 kg engsvingel, 0,4 kg rausvingel og 0,4 kg kvitkløver, ialt 3,0 kg pr. dekar. Dessuten ble sådd endel frø som var høsta på gammel eng. Frøet ble sådd i juni 1930. Frøet ble ikke molda ned på annen måte enn at det ble raket litt med ei rive.
Det var svært tørt etter såinga, så det var lite av frøet som grodde før regnet kom ut på høsten, men da grodde det riktig pent.
Til gjødslinga første året ble brukt 45 kg superfosfat, 20 kg 40 % kaligjødsel og 15kg kalkammonsalpeter pr. dekar.
I de første åra etter at feltet var ryddet, kom det en masse tennung, især av osp og hassel. Ospa ble jo som nevnt ringbarka sommeren før den ble hogd, men det var for kort tid mellom barkinga og hogsten, så det var ikke likt til at det var stor virkning av barkinga.
Med unnatak av det som beitedyra tok, ble tennungen dessverre stående urørt til våren 1932. Da ble den hogd ned riktig grundig. Etter at tennungen da var hogd, ble det strødd natriumklorat på de største hasselrøttene og der osptennungen stod tettest. Det ble brukt så stor mengde som omlag 100 gr pr. ml på de flekkene hvor det ble strødd på. På heile feltet ble det i alt brukt 10 kg natriumklorat. Natriumkloratet virket riktig godt. Tennungen ble så å si heilt borte der det ble brukt klorat. Utenom disse flekkene var det nok litt tennung i noen ar, men svært meget var det ikke. Det som ikke dyra tok ble pusset av etter hvert, og det gikk ikke mange år før all tennung var borte."
Når en ikke regner med avvirkningen av skogen, ble dyrkingskostnaden 50,00 kroner pr. dekar. Det er utgift til gjødsel første året, arbeid, kalk, frø og klorat.
Plantedekket første året var mest timotei. Denne gikk etter hvert ut, og de rådende vekster ble rausvingel, engkvein, noe engrapp og en tett bestand av kvitkløver over heile feltet.
Gjødslinga i 1931 var 30 kg superfosfat, 15 kg kali 40 % og 18 kg kalkammonsalpeter. I åra etter er også holdt fram med samme fosfat- og kalimengder som 1 1931. Men på den ene halvdel (A) er brukt som kvelstoffgjødsling 15 kg kalkammonsalpeter pr. dekar, og på den andre halvdel 30 kg kalkammonsalpeter pr. dekar.
Feltet er beitet med melkekyr og avlinga utrekna på vanlig måte. Denne har vært:
| År | 1931 | 1932 | 1933 | 1934 | 1935 | 1936 | 1937 | 1938 | 1939 | 4 år | 5 år |
| F.e. pr.da. på A | 126 | 252 | 182 | 352 | 273 | 321 | 359 | 317 | 336 | 228 | 321 |
| F.e. pr.da. på B | 126 | 207 | 270 | 434 | 362 | 401 | 466 | 383 | 405 | 259 | 403 |
I middel for begge skiftene i alle år ble det 310 fe. Videre framgår av tabellen at det skifte som var gjødsla med ialt 75 kg blanda kunstgjødsel hadde hatt ei avling på over 400 fe. pr. da. i 4 år av de 9. Allerede fjerde året etter gjenlegg var det oppe i 434 fe. pr. da. Og gjennomsnittet for fjerde og seinere år (i alt 6) er 409 fe. Det er verd å merke seg dette resultatet. For det er meget godt. Det samme kan sies om det økonomiske resultat. Det er stor avling å fordele utgiftene på, så produksjonsprisen pr. fe. blir liten, 7,7 øre i middel for alle 9 år for heile feltet og 6,6 øre i middel for de siste 5 år. Et uhørt billig for.
Regnes forenheten å være brakt ut i 1.5 øre, har en i middel for de 5 siste år en netto pr da. av ca. 32,00 kroner.
S. K
.