Magnar Jektvik, Landbrukstidende nr 21-22, 1945. S 88-89.
Magnar Jektvik, Hitra
Saueholdet utmed kysten har vel fra gammelt av vært basert på utgangerdrift. I de siste 10 år før krigen har imidlertid en del foretatt en omlegging slik at de har sauen stående inne om vinteren. Om høsten når sauene tas heim fra utmarksbeite, så lar de sauen foreta en moderat håbeiting og setter så sauen inn og har dem inne til de blir sloppet til utmarka igjen om våren. Men de fleste her ute i øydistriktene driver nok fremdeles utgangerdrift, fordi de mener slik driftsmåte lønner seg best. Men gjør det det?
Jeg er av den oppfatning at slik utgangerdrift som jamtover praktiseres herute er direkte, eller om jeg skal bruke uttrykket indirekte ulønnsom. En slik påstand kan høres noe krass ut, men vi skal i korthet se litt på det. Vi begynner med høsten når sauene tas heim fra utmarksbeite og blir sloppet på innmarka så snart avlingen er kommet i hus. Så blir sauen gående der på innmarka hele høsten utover. Selv om de fleste har bare en 6-8-10 sauer så blir engmarka med et mildt uttrykk snaugnagd til gagns, da viddene som oftest er heller små (overveiende småbruk). Og så går sauene der hele vinteren gjennom. Selv om det er litt snø så sparker sauen seg ned og gnager snauere enn snaut.
Det hender selvsagt at sauene står inne etpar dager om vinteren, men da må det være riktig hundevær. Når våren kommer og det tar til å sprette og grønnes på de i forveien sterkt mishandlede engstykker, så går sauen der og tar det etter hvert som det gror opp. Og sauen får som oftest lov å gå der helt til alt er kommet i jorda, for så å slippes i utmarka.
Ja, dette var i grove trekk hele kretsløpet utgangerkretsløpet -. Jeg vet ikke om det er utført noe forsøk i den retning å granske hvorvidt mye slik sauebeiting nedsetter høyavlingen. Men de fleste er vel enige om at slik beiting nedsetter høyavlingen ganske betraktelig, og særlig på kunsteng.
Et annet spørsmål som dukker opp i den forbindelse er: Hva yter sauen ved slik driftsmåte som her er nevnt? Jeg skal ikke nå komme nærmere inn på dette spørsmål, det kan kanskje bli anledning til å. komme tilbake til det senere.
Folk har i de siste år (før krigen) også herute ved kysten begynt å drive jorda bedre (sterkere drift). Grøfter jorda, kjøper kunstgjødsel og engfrø av de ymse sorter og i det hele tatt gjør et bra grunnleggende arbeide for å få en stor engavling. Men sauene får på de fleste steder lov å gå på innmarken høst, vinter og vår og blir derved en avgjørende faktor når det gjelder størrelsen på kommende sommers høyavling. Resultatet blir: skral sau, og' enda skralere engavling, og når våren kommer så blir det i jamnen formangel, vårknipa innfinner seg.
Jeg tror det økonomiske resultat ble bedre om folk la om driftsmåten på saueholdet til mere inneforing, og dermed bedre foring, og sluttet med denne utidige utgåing i all slags vær og føre og til all slags årstid. Hvis en samtidig kunne få slutt på graværplagen på fellesbeite og dermed fikk kontroll over lammingstiden, så var dette et veldig skritt framover.
Den leie plage for saueholdet i kyststrøk "Leverikter, vassott" er det vel bare en råd for: å kapsle med Ovinalkapsler, noe som saueholderen utmed kysten skulle bruke mere i praksis enn hittil er gjort.
Skal tro om ikke saueholdet slik som det jamt over drives herute i kyst- og øydistriktene er en utgiftspost som de fleste ikke er oppmerksom på.
Hitra i april 1945