Harald Hvitsten. Landbrukstidende nr. 12. Sidene 93-94, 1941
Melding fra Landbrukshøgskolens Institutt for husdyrernæring og fôringslære
Ved Harald Hvidsten, Norges Landbrukshøgskole
Det har lenge vært pekt på betydningen av å utvide vår ullproduksjon nå når tilførslen av ull utenfra er stoppet opp. Med den prisforbedring på ull og sauekjøtt som er gjennomført, vil det også være økonomisk riktig for den enkelte produsent å øke saueholdet.
Spørsmålet er da om en utvidelse kan gjennomføres slik fôrsituasjonen er nå.
Den største produksjon i saueholdet skal tas på beite om sommeren. I store distrikter av vårt land har vi overflod på sauebeiter. Overflod fordi disse distrikter vanskelig kan vinterfø store nok besetninger. Et økt sauehold ville kreve enda mer vinterfôr. Her kan cellulosen komme godt med.
Det er ingen ting i veien for at sauene kan dekke en stor del av sitt næringsbehov ved cellulose. Sauen er jo drøvtygger på samme måte som kua, og har dermed en tilstrekkelig effektiv fordøyelseskanal til å kunne ta opp og nytte cellulosen.
Her ved Fôringsforsøkene har vi siste vinter og i sommer gjenomført nokså mange fordøyelsesforsøk med cellulose til sauer. Som forsøksdyr har vi brukt gjeldværer av sjeviot- og ryggjasau. I gjennomsnitt har de veid 42 kg i forsøkstida.
I 13 forsøk brukte vi følgende fôring pr. dyr og dag:
200 g høy (kløverblandet timotei), 50 g mais, 50 g sildmel, 222 g cellulosetørrstoff (middel for de 13 forsøk) + 5 g koksalt og 3 g tran.
Denne fôringa gikk svært bra. Sauene åt alltid godt opp, og det så ikke ut til at fôringa virket noe uheldig. Det samme kan en si om følgende foring som vi nå bruker:
300 g høy, 60 g sildmel, 250 g cellulosetørrstoff, 5 g koksalt.
Dyra ble veid ved begynnelsen og slutten av forsøkstiden, som var på 12 dager. På den første fôringa som er nevnt, gikk sauene gjennomsnittlig ned 0,5 kg i vekt i forsøkstida. Den samme nedgangen i vekt hadde de i endel (5) grunnfôrperioder, hvor de fikk følgende fôring:
400 g høy, 100 g sildmel, 100 g mais, 3 g koksalt.
Når sauene har hatt samme nedgang i vekt på disse 2 fôrrasjoner, kan en regne med at næringsinnholdet tilnærmet har vært det samme. På grunnlag av dette og fordøyeligheten kan næringsverdiene beregnes, og en kommer da til at det går med ca. 1,25 kg, tørr cellulose til 1 f.e. hos sau. Beregningen er svært usikker, men resultatet stemmer omtrent med den verdi en vanligvis har regnet med at cellulosen har til mjølkekyr.
I praksis vil det nå være nødvendig å dekke det meste av proteinbehovet ved heimeavlet fôr. Best er det om en kan gi noe surfôr eller formargkål. Surfôr er ypperlig sammen med cellulose. Det er smakelig, og det tilfører en hel del av de stoffer som cellulosen mangler. En fôring som følgende:
1 kg surfôr, 0,5 kg høy, 0,3 kg cellulosetørrstoff + 5-6 g salt og 7-8 g fosforsur kalk skulle være en bra foring til drektige søyer, gimrer og værer. Lam og søyer med lam trenger bedre fôring. Fôringa kan naturligvis innrettes på mange andre måter også, etter tilgangen på fôrmidler.
De cellulosemengder som er nevnt oven for, har sauene tatt lett. Celluloseplatene er først hakket opp 2 ganger på hakkemaskin, så de blir som små brikker. Disse er så bløtet godt ut for foringa. En kan også gi cellulosen i større deler, men platene bør alltid bløtes godt og rives en del i stykker før foringa.