Magnus Roen. Landbrukstidende nr. 12-1941. Sidene 94-95
Magnus Roen
Den store brennenesla, Urtica dioiea, er en inntil meterhøy flerårig plante, sem formerer seg både ved frø og et kraftig rotnett av utløpere.
Det blir ofte anbefalt å ta vare på nesla og tørke bladene for vinterbruk til høns, da den er meget rik på eggehvite.
De første unge skudd om våren er også tjenlig til suppe, men den blir neppe synderlig brukt til dette formål. Før kokte man nesla til neslelåg, som kuene er svært gla i, og de som har prøvd dette påstår at den er meget bra. Kua blir fet, og mjølka og smøret blir bedre. Som et eksempel på neslas store næringsverdi hitsettes etter Kormos ugrasbok at friske plantedeler av nesla inneholder bl. a. 2,79 pst. fett og hele 20,74 pst. protein, mens f. eks. Tritieum repens - kveke - inneholder 1,98 pst. fett og bare 5,38 pst. protein.
Nesla ynder en fet og kraftig jord og kan da gi stort utbytte, idet den kan slås flere ganger. Den bør ikke stå så lenge til den blomstrer, ti etter den tia blir den stivstenglet og trenet og taper i næringsverdi. Derfor bør den slås tidlig, og så ofte det er nødvendig. Den kan tørkes for vinterbruk til høns og kjyr. Brukt som hakkels i sørpe overheldt kokende vann vil den bli et både smakelig og ypperlig fôr. Som frisk er den neppe så tjenlig til fôr. Når dyra er vant til annet grønnfor, vil de gjerne vrake nesla. Kanskje brenngifta i brennekåra virker litt skadelig. Men kokt eller tørket blir denne ulempe borte.
Imidlertid har eg tenkt at nesla må kunne nyttes på en mere praktisk og bedre måte. Det måtte være mere fordelaktig å legge den i silo enten på den gamle måten eller kanskje helst som AIV-fôr. Da måtte den bli gjenstand for dyrking, og man måtte ha så pass stort areal at man fikk fylt en silo. Sjølsagt kan den vel blandes med annet grønt, hvis man har for lite nesle. En ulempe blir det kanskje at den må slås flere ganger, så man ikke får siloen full med det samme, eller man har så meget at siloen blir full ved første slått. Eg trur at dette måtte bli et særs godt og nærende saftfôr - et meget tjenlig mjølkefôr.
Der burde gjøres et virkelig forsøk med brennenesla. Det gjelder om å få klarlagt:
1. Siloforets næringsverdi i forhold til annet silofor.
2. Dyrkingens lønnsomhet - om nesla kan gi så stort utbytte at det kan forsvares å dyrke den.
3. Gjødslingsmåter og mengder og kulturen forøvrig.
Nesla er som sagt flerårig. Man slipper å fornye den hvert, år. Den kveler alt annet ugras, og man slipper det vanlige renhold, men man må jo holde den innen bestemte grenser. Nesla forbedrer jordsmonnet istedetfor å utpine det. Den er ofte sterkt herjet av neslesomrnerfuglens larver, men det er først etter eller omkring blomstringstia, og før den tid skal den jo slåes.
Nesla er, skjønt sterkt foraktet, måskje en verdifull nytteplante likevel.